Demenskonferansen 2017

Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin Demenskonferanse .

Da er vi i gang! Ungdomsbedriften Showup Startet dagen. Dyktige Sofie Laxaa, Emilie Ryste og Sophia Nordstrand rørte alle med en fantastisk opptreden. 

Vinner av Molde  kommunes frivilligpris 2016 og leder av Råkhaugen  dagsenter for personer med demens i Molde kommune

Marit Angen leste et nydelig dikt skrevet av en dame som deltar i aktivitetstilbudet. Diktet er skrevet i anledning kvinnedagen og er skrevet i et kvinnehistorisk perspektiv. Helsedirektoratet fortsatte med informasjon om de nye retningslinjene for demens. Ny app er utviklet. Med navn Magicapp. 

Hilde Heimli og Jørgen Wagle. Retningslinjene er allerede tilgjengelige på https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-om-utredning-av-demenssykdom-og-oppfolging-av-personer-med-demens-og-deres-parorende.

Eli Mette Finnøy presenterte status for demensomsorgen i Møre og Romsdal. Vi er kry over å være blant de beste i landet når det gjelder deltakelse i demensomsorgens ABC

Marit Vestad hos fylkesmannen fortalte om resultat etter tilsyn. Lær av naboen ( nabokommunen)sier hun, se resultat etter tilsyn på http://www.helsetilsynet.no og bruk e- læringsprogrammer om pasient og brukerrettighetsloven kap 4 og 4A på http://www.helsedirektoratet.no. 

Så etter pause:

Rita Jacobsen leverer alltid!!!! Tusen takk for et forrykende engasjerende innlegg. Kompetanse e også å ha et talent. Det handler om kjemi. Kjemi mellom mennesker. Denne kompetansen er uavhengig av utdanningsnivå. Det må være lov å bli valgt av pasienten. Tilliten sitter i kroppen,den et ikke intellektuell. 

Hilsen Rita Jacobsen.

Kompetanse vil si å » danse tango». Du skal synse å vare og ta intuisjonen på alvor. Det e vi og våre valg som gjør forsljellen. Og vi må snakke om de vanskelige » tingene». Vi må forby stille rapport i demensomsorgen, sier Rita. 

VIPS modellen er blitt populær for å fremme personsentrert omsorg. To dyktige damer, Valborg Misund og Camilla L. Johansen fra Råkhaugen omsorgssenter i Molde kommune presenterer arbeidet med bruk av modellen. 


Ved siden av modellen ViPS så var verdigrunnlaget viktig. 

Molde kommune fortsatte med Molde Voksenopplæring ved Anita Halke Dalsksu, med tema : kognitive hjelpemidler. MEMOplanner ble presentert. Dette er et hjelpemiddel for å bidra til å skape struktur i hverdagen. 

Rosina  i pølsa kom til slutt . Dagfinn Havnen fortalte om hvor viktig det er med meningsfylt arbeid også om en har en demensdiagnose. Har deltar i Prosjektet på museumsområdet i Gavlen i Ålesund kommune og jobber ved hjelpemiddelageret. Han presenterte temaet med koke ord og med en snert og humor. Som avslutning på en flott dag fikk vi høre fra erfaringer fra aktivitetsvennsatsingen  i Ålesund og Haram kommune. Flotte representanter fortalte hvilke verdier de opplever ved å være aktivitetsvenn. Aktivitetsvenn er en satsing i samarbeid med nasjonalforeningen for folkehelse. Dag 2. Starter med Anne Mari Mork RokstadEt av mange viktige og avgjørende moment er å virkelig bli kjent med den enkeltes preferanser. Hva gir håp, meining, mestring og mening for den enkelte. Også rammebetingelsene er avgjørende. Slik som tilrettelegging av rom og personkontakt.Respekt, være ekte, øke raushet. Lirking og luring skal byttes med innsikt og klok tilnærming. Følelsen av at noe ikke stemmer vil sitte i kroppen til personer med en kognitiv svikt selv om de glemmer  akkurat løgnen. Humoristisk sier hun at om vi først skal lyge, så må vi lyge likt. Vi behøver ikke å si alt som er sant, men alt som sies skal være sant. 

pårørenderollen må tas veldig på alvor. Det er helt avgjørende. Lytt til omsorgsorganisatoren både til den følelsesmessige og praktiske siden . 

Det å ha selvbestemmelse og kompetanse er en forutsetning for indre motivasjon.  Bekreftelse av pårørendes kompetanse og at pårørendes stemne inn i valg blir hørt er avgjørende. Relasjon til personalet og at pårørende opplever å bli sett vil kunne avgjøre om pårørende har mulighet til å » stå i det». Det er viktig med varierte tilbud og en kombinasjon av tilbud som går parallelt både i forhold til personen med en demensdiagnose og pårørende. 

Siv Katrin Ulla har innlegg om demensvennlig samfunn. Målsettingen er å skape en folkebevegelse om å skape et rausere samfunn på tvers av næringsliv, offentlig , akademia i et innbyggerperspektiv. 

Marit Hoemsnes Angen, Molde kommune. Snakker om «Møteplass for mestring»


Dette er et viktig arbeid, der utrygghet i starten av samlinger utvikler seg til å føle mestring og stor glede ved kursslutt. 

Dato og sted for samlinger legges ut på Www.aldringoghelse.no

Amrei Jacobs, Teamleder i Ålesund kommune. Forteller om aktiviteter knyttet til aktiviteter i Borgundgavla, der Ålesund kommune samarbeidet med Sunnmøre Museum. 

| Legg igjen en kommentar

«Jeg kan»på besøk i Ørskog kommune 

Velferdsteknologiprosjektet «Jeg Kan!» mottok i 2016 Fylkesmannens omsorgspris og Ålesund kommunes innovasjonspris. Som en del av oppdraget skal prosjektet spre erfaring også til andre kommuner. I dag hadde rådmannen i Ørskog invitert inn til erfaringsutveksling. Det var pårørende og ansatte i Ørskog kommune som deltok.
«Trygghet, mestring og frihet er verdier som skal være med når det tildeles tjenester. Der velferdsteknologi er den mest treffsikre løsningen på et behov så må vi ha med det i verktøykassa vår», sa prosjektleder i «Jeg Kan!», Cecilie Campbell.

Bildet: Svenn- Andre’ Alvestad forteller om diverse velferdsteknologiske løsninger, og at løsningen alltid skal ta utgangspunkt i brukerens behov.

| Legg igjen en kommentar

Innovasjon og teknologi i Volda

I dag har USHT v Brit Steinnes Krøvel og prosjektleder for prosjektet «jeg kan»i Ålesund kommune, Cecilie Campbell hatt innlegg om innovasjon og teknologi for studenter innen sosionom og barnevern ved Høgskolen i volda. Ved siden av teori med stor vekt på den sirkulære innovasjonsteorien (BLT), presentasjon av erfaringer fra bruk av teknologi i tjenestene, fikk studentene se den vakre filmen «The Butterfly Circus»

https://www.youtube.com/watch?v=p98KAEif3bI&feature=youtu.be

Studentene ble videre utfordret til å tenke over hvordan ekspertrollen kan være en ressurs og  en begrensning i møte med mennesker med ulike behov. Studentene diskuterte dette i grupper og presenterte sine refleksjoner etterpå.

Studentene var opptatt av at ekspertrollen kan  bidra til at en blir mer opptatt av problemer enn ressurser hos mennesker, at ekspertrollen gir makt og at denne makten må forvaltes varsomt og reflektert. En gruppe stilte spørsmålet om ekspertrollen faktisk kan begrense mulighetene til å skape ønskede relasjoner mellom fagpersoner og brukere/klienter. Likevel var de opptatte av at fagkunnskap nettopp er viktig for å kunne ha tilstrekkelig innsikt i mennesker med ulike behov sin situasjon. Dette ble en lærerik dag også for oss som var forelesere.

En spesiell takk til Magnus, Caroline og Merete for å bidra med innsikt og innspill. Vi tar dette med oss videre.sammensatt-bilde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

| Legg igjen en kommentar

Møte om kompetanse- og innovasjonstildkudd i Molde . 

Fylkesmannen i møre og Romsdal inviterer til møte for å informere og diskutere om tilskuddsordninger. Dagen ble åpner av Marit Hovde Syltebø. 

Det er viktig at bruker har en sterk stemme i innovasjonsprosjektene. Marit referer til Høie når hun sier at det er viktig at vi har dialog med bruker i øyehøyde. 

Sigrun Heskestad fra Helsedirektoratet hadde innlegg om kompetanse og personell Egon i fremtiden. 

Det kan se ut som at fremtiden vil kreve at vi går fra spissing i kompetanse til bredde og at det blir økt behov for høyere utdanninger. 

Hun stilte også spørsmålet om hvem som egentlig er ufaglærte i et kompleks samfunn der vi trenger kompetanse på mange områder. 

Hun presenterte også fylkesmennenes vurderinger.

Høgskolen i Volda , Molde, fagskolesentet i Kristiansund og NTNU i Ålesund presenterte et mangfoldig tilbud av studier og kurs. Vi har dyktige akademiske institusjoner 

Janne Bjørsnøs hos fylkesmannen snakket om krav til kompetanseplan og kommunens plikt til å vurdere helsepersonells individuelle kompetanse. 

Til slutt hadde Gjertrud Eidsaa og Anne Jensen fra Ålesund kommune innlegg om verktøy for kartlegging av individuelle behov for kompetanse.  Det er viktig at kompetansen hele tiden er i forhold til brukernes behov. 

Greta Irene Hanset som er nyansatt pleie-og omsorgssjef i Rauma kommune fortalte om sine mål om å lage gode system for kompetanseutvikling.

| Legg igjen en kommentar

Fra apati til handling gjennom testing og læring i Kristiansund kommune

Et imponerende samarbeid mellom Kristiansund kommune, Høgskolen i Molde og USH

bilde-kristiansund

 

Les rapporten her:

http://epub.ekh.no/u/utviklinssenter_for_sykehjem/51998/

| Legg igjen en kommentar

Utlysning offentlig phd.

Nå er det klart for en ny Offentlig sektor-ph.d. utlysning. Onsdag 25. januar arrangeres informasjonsmøte om ordningen og selve utlysningen er åpen fra 1. februar. Så langt har det vært stor interesse for ordningen.

satellite

Foto: Forskningsrådet. Bilde er fra samling som ble arrangert nylig.

Les mer:

http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Klart_for_ny_utlysning_for_offentlig_sektorphd/1254024221665?WT.mc_id=nyhetsbrev-ForskningsradetNorsk

 

 

| Legg igjen en kommentar

Lillian Karlsen ansatt i USHT

Vi har gleden av å presentere ny medarbeider i USHT i Møre og Romsdal avdeling Kristiansund

 

lillian

Lillian Karlsen er 40 år, bosatt på Averøy, har samboer, og  to barn. Hun er utdannet kreftsykepleier (2012), og har tatt en master i helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde (2016). Hovedsakelig har hun  erfaring fra kommunale pleie- og omsorgstjenester, fagområde palliasjon. Hun har også jobbet som Kreftkoordinator i Eide kommune i tidsrommet 2012-2015 og i Kristiansund kommune  fra 2015 og frem til nå.. Lillian  har et stort engasjement for utviklingsarbeid, og har erfaring fra å lede 3 fagutviklingsprosjekter. Bl.a. Prosjekt «Lindring på tvers» i Fræna og Eide kommuner som ble tildelt Fylkesmannens omsorgspris i 2015. Det gleder oss stort å ha fått en så dyktig og kunnskapsrik medarbeider og samarbeidspartner

 

| Legg igjen en kommentar

Historisk veikart USH

 

Fra undervisningssykehjem til et framtidsrettet Utviklingssenter for helse og omsorgstjenester

Skrevet av Siv Iren Stormo Andersson

Kristiansund kommune ble i 2005 Utviklingssenter for sykehjem, samtidig ble Ålesund valgt som utviklingssenter for hjemmesykepleie.

Svært mye godt arbeid er lagt ned av de to utviklingssentra i årenes løp, og det er vårt håp og tro at kommunene i Møre og Romsdal har fått dratt nytte av innsatsen i de to sentrene.

Høsten 2016 bestemte helse og omsorgsdepartementet at hvert fylke skulle ha kun ett senter. De skjerpet samtidig kravene til kompetanse i sentrene. I vårt fylke ble Ålesund gitt tilliten til å være fylkets Utviklingssenter. Vi i Kristiansund fortsetter som satellitt/ avdeling for Utviklingssentret i Ålesund , og skal ha ansvar for kommunene på Nordmøre. Det gleder vi oss til.

Høsten 2016 fikk vi laget et «historisk veikart» som viser noe av det Utviklingssenteret i Kristiansund har jobbet med, samtidig som vi  «letter litt på sløret» og gir et lite glimt inn i hvor vi tenker oss.

Vi takker også Inger-Lise Lervik for den store innsatsen, for smilet og engasjementet hun har lagt ned som fagansvarlig for utviklingssenteret i Kristiansund. Hun har nå tiltrådt en ny og spennende stilling som enhetsleder på Smøla, og vi ønsker henne lykke til i den nye jobben.

Her i Kristiansund gleder vi oss over at Lillian Karlsen har takket ja til å bli vår nye fagansvarlige i Utviklingssenteret.  

http://epub.ekh.no/u/utviklinssenter_for_sykehjem/51084/#17/z

 

 

| Legg igjen en kommentar

Palliativ plan i Møre og Romsdal

Sula kommune ved prosjektleder Tanja Alme leder arbeidet med kløkt og eleganse. 05.01.2017 ble det arrangert styringsrådsmøte for palliativ plan.

Utviklingssenter for hjemmetjeneste (UHT) nå USHT, har i flere år hatt gleden av å følge arbeidet med å utarbeide en felles palliativ plan for bruk i kommuner og Helseforetak i fylket. USHT har vært medlem i styringsrådet.

En palliativ plan er en strukturert plan der alle aktører slik som bruker, pårørende, ansatte i tjenestene og lege samarbeider om å finne best mulig tiltak i form av omsorg, pleie, medisinering og lindring for personer i palliativ fase ( i livets sluttfase). Det er viktig målsetting  at planen skal gjøre det mulig å være i forkant av situasjonen, slik at alle aktører har en felles forståelse for hva som er viktig i ulike palliative faser. Lindring er viktigere enn behandling i en slik fase.

styringsrad-palliativ-plan

Bilde: Styringsrådet består av fra venstre Torunn Veddeng, Grete Juul Molvær, Åse ,Tanja Alme, Kjetil Fylling, Jarl Anders moe og Brit Steinnes Krøvel som også var fotograf for anledningen. Foto: Brit Steinnes Krøvel

Tema for møtet var hvordan det videre arbeidet skal gjøres i Sula kommune, men også hvordan dette skal spres ut til andre kommuner og Helseforetak. Samhandlingsorganet for Helseforetak og kommuner i Møre og Romsdal har besluttet at det skal være en målsetting å få felles mal og bruk av palliativ plan på tvers av Helseforetak og kommuner i Møre og Romsdal.

En viktig diskusjon har vært å få planen digitalt inn i de mange ulike fagsystemene hos de mange tjenestenivåene og tjenestestedene. Det at det benyttes ulike fagsystem både i kommuner, legekontor og helseforetak er kompliserende.

11 januar 2017 vil det bli arrangert et møte mellom ulike aktører og  leverandører av fagsystemene for å se om en i fellesskap kan finne løsninger som er tilfredsstillende for alle .

 

 

| Legg igjen en kommentar

Klarere krav til ledelse

God ledelse er en forutsetning for å kunne gi gode helse- og omsorgstjenester. Nå kommer klarere krav til lederskap i helse- og omsorgstjenesten.

– God ledelse er helt avgjørende både for å gi gode tjenester og for å forbedre tjenester som ikke er gode nok, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Regjeringen har vedtatt en ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Den slår tydelig fast at det er toppledelsen som har ansvaret for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres.

Den nye forskriften erstatter dagens internkontrollforskrift.

Den er tydeligere på hvilke oppgaver plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere omfatter.

Den utdyper kravet om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Den gjør det lettere å slå fast hvem som har det overordnede ansvaret i kommunene og på sykehusene.

Forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring trer i kraft 1. januar 2017.

Les forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

| Legg igjen en kommentar