Smittevernkonferanse i Molde 17. og 18. oktober

Helsedirektoratet arrangerer i samarbeid med Fylkesmannen i Møre og Romsdal konferanse i smittevern.

Utviklingssenteret gjengir utvalgte deler av programmet- følg med for fortløpende oppdatering.

Den nye håndhygieneveilederen

Mette Fagernes, seniorrådgiver i Nasjonalt folkehelseinstitutt orienterte om den nye veilederen for håndhygiene.

Veilederen foreligger nå i pdf-format og blir publisert som e-bok i november.

forside-veileder-handhygiene

Veilederen bygger på WHO sine anbefalinger og på oppsummert forskning.

5-7 % av til enhver tid inneliggende pasienter i sykehus har til enhver tid helsetjenesterelaterte infeksjoner «HAI»

  • Håndhygiene er det viktigste enkeltstående smitteverntiltak
  • Bare 50 % utføres når det bør
  • 12 % slik det bør

Veilederen søker å formidle denne viktig kunnskap på en forenklet måte slik at informasjonen enkelt kan omsettes til praktisk handling.

Det opereres med begrepet soner;

  • pasientsone
  • helsetjenestesone

Det er overgangen mellom disse sonene som er mest sårbare for smitteoverføring.

5.mai er verdens håndhygienedag, og dagen brukes som en ekstra påminnelse for å framheve viktigheten av riktig håndhygiene. Folkehelseinstituttet utleverer gratis materiell både til helseforetak og kommunehelsetjenester som deltar i markeringen.

Se filmen:

 

Den usynlige utfordringen from Folkehelseinstituttet on Vimeo.

NOIS-PIAH

Presentasjon ved seniorrådgiver Horst Bentele, Folkehelseinstitutt

NOIS= Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner

Ved innlogging og registrering av prevalensdata i PIAH-nett får sykehjemmet eller sykehuset umiddelbar over egen status.

nois-piah

Helsetjenestene skal redusere antibiotikabruk med 30 % innen 2020.

Les statistikk fra sykehjem våren 2016

forekomst-antibiotikabruk-i-sykehjem-varen-2016

MRSA- spredning i Norge, en epidemiologisk kartlegging.

Presentasjon av Arnold Masoval-Jensen, seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal HF.

Nasjonal MRSA-veileder. 

mrsa-veileder-forsiden

MRSA er meldepliktig i registeret for smittsomme sykdommer- MSIS. 

«Blant land som overvåker MRSA, har Norge sammen med Island den laveste forekomsten av MRSA i verden. I de fleste andre land i Europa er andelen over 20%, i andre verdensdeler ofte over 50%, mens i Norge er andelen under 1%. Økt reisevirksomhet – og da særlig økt kontakt med utenlandske sykehus for helsearbeidere og pasienter – øker smittepresset mot Norge og norske helseinstitusjoner.

I Norge ønsker man å unngå at MRSA spres i sykehus. Man ønsker også å unngå MRSA i sykehjem, i hjemmetjenesten og hos personer som er i kontakt med disse helsetjenestene. Mistenkte tilfeller undersøkes og på sykehus isoleres de. Infiserte personer behandles, og kolonisering forsøkes sanert. Smitteoppsporing foretas rundt hvert tilfelle i helseinstitusjoner og er anbefalt i private hjem dersom det er sannsynlig at bakteriene kan spres videre til helseinstitusjoner. En rekke tiltak iverksettes for å hindre videre spredning på helseinstitusjonen. Et annet viktig element i arbeidet er å være restriktiv i bruk av antibiotika. Utenfor sykehus og sykehjem utgjør MRSA et svært lite helseproblem og vil sjelden forårsake større problemer enn andre stafylokokker.» Kilde: Folkehelseinstituttet

En framtid uten antibiotika? Film fra forskningsdagene 2015

 

LA-MRSA

Presentasjon av Marianne Aas Halse, Landbruksavdelinga Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Mattilsynet har i to år hatt et nasjonalt overvåkningsprogram for den husdyrassosierte, antibiotikaresistente bakterien LA- MRSA* hos svin. Hensikten er å begrense utbredelsen av varianter som er av folkehelsemessig betydning. Overordnet målsetting er å holde norsk svinepopulasjon fri for MRSA og på den måten unngå smitte til mennesker. Overvåkningens formål er derfor å identifisere MRSA-positive besetninger med tanke på sanering

Om overvåkingsprogrammet for MRSA på svin.

*»LA-MRSA er forkortelse for livestock-associated (dyreassosiert) MRSA. Dette er en spesiell variant av MRSA (CC398), som de siste årene er påvist hos produksjonsdyr, særlig hos griser, i mange land. LA-MRSA kan vokse på slimhinnene hos friske griser. LA-MRSA kan smitte mellom dyrene, fra dyr til mennesker, fra mennesker til dyr og mellom mennesker.» Kilde: Mattilsynet

Matbåren smitteutbrudd

Ved Erik Wahl, veterinær i Mattilsynet.

Presentasjon av 3 reelle scenarioer for smitteutbrudd

  1. Skolelever på sykkeltur syke av drikkevann på Frøya (Kilde: Hitra-Frøya)
  2. Matforgiftet etter restaurantbesøk (Kilde: Adressa.no)
  3. Barnehageavdeling stengt etter smitte (Kilde:Adressa.no)

Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Helsestasjonen i Volda ved Ellen M Synnes og Ann-Elin Lillebø

veileder-for-helsetjenestetilbudet-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente

Helsestasjonen har foretatt en intervjustudie i prosjektet «Seksuell helse». Prosjektet er støttet av fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fokuset på undersøkelsen var familieplanlegging og prevensjon for flyktninger og asylsøkere.

 

Smittevernkonferansen- dag 2

Influensa hos sykehjemsbeboer

Presentasjon ved seniorrådgiver Horst Bentele, Folkehelseinstitutt

Ca 1000 personer dør årlig av influensa i Norge. I høyrisikogruppen er små barn og gamle med underliggende sykdom.

Undersøkelse om forekomst av influensavaksinasjon i Norge 2015.

  • 15 sykehjem besvarte undersøkelsen i Møre og Romsdal- kun 8 av vel 900 helsepersonell tilknyttet disse institusjonene var vaksinert.

WHO anbefaler at alle som har pasientkontakt blir vaksinert både for å beskytte pasientene og for å beskytte seg selv.

  • Pasienter i sykehjem er i risikogruppen
  • Kampanjer har effekt. Som å bære buttons med teksten;  «Jeg er vaksinert». 
  • vaksinen virker best på de som i utgangspunktet er friske. Syke eldre responderer dårlig, derfor må smittekildene reduseres (ansatte og besøkende)
  • Vaksinene må være gratis og lett tilgjengelige
  • vaksinasjon gir ferre sykehusinnleggelser og lavere mortalitet
  • Vaksinen har sjeldent og få bivirkninger

Varslingsplikt ved mistanke om sykdomsutbrudd i sykehjem/ helseinstitusjoner- gjelder også influensa og norovirus! Vesuv.no

 

«Multiresistente bakterier – en trussel for kommunen?»

  • Sterk økning av multiresistente bakterier i verden- også i Norge og Norden
  • Både forekomst av MRSA-infeksjoner og av MRSA-bærere stigende

mrsa-kart-europa

Smitte med MRSA

  • Smittekilder- bærere uten symptomer
  • Helsepersonell testes før påbegynt arbeidsforhold i norske helseinstitusjoner
  • Helsepersonell bør testes jevnlig
  • smittemåte- kontaktsmitte
  • OBS- MRSA fester seg på støvpartikler
  • Pasientjournal skal merkes!
  • Eget rom med eget toalett/ bad- basale smittevernrutiner
  • Pasienten beveger seg fritt i avdelingen (men ikke selvbetjent matservering)
  • Obs- riktig håndhygiene!

MRSA i sykehjem – les kap. 5 i veiledere

 

Økt antall asylsøkere og smittevern

Ved Trude Margrete Arnesen, Folkehelseinstituttet

Ingen vesenforskjell på bakterieflora på asylsøkere enn på andre reisende, men større risiko for utbrudd pga trangboddhet

Tuberkulose – veileder fra Folkehelseinstituttet

Antall tilfeller går ned på verdensbasis- men antall resistente stammer går opp

tb-2013

 

Se hele presentasjonen

sporing-av-tuberkulose

 

Handlingsplan for redusert antibiotikabruk

– 30 % reduksjon av antibiotika innen 2020

Sigurd Høye, Antibiotikasenteret for primærmedisin

Anbefales (film): Evolution of bacteria Harvard medical school

Ikke bare bakterier utvikler resistens mot behandling, men også pasienten selv kan utvikle en tendens til å økt tendens til å være bærere av resistente bakterier.

Forekomst av antibiotikabehandling l i Norge sammenlignet med mange andre land, men ikke lavest* Møre og Romsdal ligger på landsgjennomsnittet, men variasjonene er relativt store innad i fylket.

antibiotikabruk-europa

*Statistisk oversikt over forbruk av antibiotika viser at Norge bruker mer Hiprex enn andre land, et medikament som ikke er resistensdrivende. Diskusjon om det i heletatt bør klassifiseres under J i ATC-registeret.

Utvikling av resistens i sykehus, forskriving av antiobiotika i primærhelsetjenesten- og i hovedsak ved luftveisinfeksjoner.

Hvordan redusere?

«Alle» har luftveisinfeksjon i løpet av året og 25 % oppsøker lege (ikke nødvendigvis de sykeste) Antibiotika forskrives i tilfeller der det ikke er nødvendig fordi;

  • press fra pasientene
  • usikkerhet hos legen – mangler diagnostiske hjelpemilder

De som fordkriver ofte «høyforskriverne» – skriver oftest ut bredspektret antibiotika.

Les presentasjon av handlingsplanen fra Folkehelseinstituttet

antibiotikabruk-fh

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i Kurs og konferanser og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s