Demenskonferansen Dag 1

Åpning

Fylkesmannens årlige demenskonferanse går av stabelen i Ålesund 11. og 12. mars, og helsepersonell fra hele fylket har tatt turen for delta på denne viktige begivenheten. 



Øverst til venstre: Greta Hanset- Fylkesmannen i Møre og Romsdal, ansvarlig for Demensplan 2015, og for de årlige demenskonferansene. 

Øverst til høyre: Marit H. Syltebø, ass.direktør Fylkesmannen i Møre og Romsdal åpner konferansen med anerkjennelse av det arbeidet som gjøres for å styrke kompetansen på demensomsorg i fylket vårt. Møre og Romsdal topper statistikken på antall personer som har gjennomført Demensomsorgens ABC. Likevel. Det er knyttet bekymring rundt underrapportering av tvang og makt, her er det et klart forbedringspotensial. Personer som ikke har samtykkekompetanse er svært sårbare, og trygghet og kompetanse blir desto viktigere for personalet. 

Under til venstre: Marit H. Syltebø (Fylkesmannen i Møre og Romsdal) og Liv Synnøve Hoel (Nasjonalforeningen for folkehelsen) klar for konferanse. Under til høyre: en fullsatt sal på Quality Waterfront hotell i Ålesund. 

Rollespill

Helsefagelever fra VG2 ved Fagerlia videregående skole ble utfordret til å lage et rollespill for konferansen. Elevene har laget to ulike scenario, hvor den ene beskriver det meste som kan være galt i relasjon med en person med demenssykdom, og den andre den gode relasjonen mellom pasient og hjelper. 



Fra venstre: Therese Dahl, Annie Nordhaug, Tora Tunseth og Andrea Øveraas. 

De dyktige elevene etter suverent gjennomført rollespill. Et forbilledlig eksempel på at eksemplenes makt kan være den beste kilde til ettertanke og refleksjon. 

Demensplan 2015- veien videre. 

Berit Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015, Helsedirektoratet omarbeidet med videreføring av planen. 

En forutsetning for planarbeidet er at den skal utvikles i samarbeid med befolkningen som er berørt; pasienter, pårørende og involvert personell. 

Regionale dialogmøter har vært gjennomført over hele landet. På disse innspillsmøtene har det framkommet ulike forbedringsområder: 

  • For sein diagnostisering
  • For lite informasjon
  • Behov for bedre avlastning og mere aktivitetstilbud
  • Behov for mer kompetanse – spesiell og generell
  • Individuell tilrettelegging
  • Tilrettelegging av boliger og uteareal
  • Nasjonale føringer for likeverdige tilbud 

Ny plan- Demensplan 2020- skal være klar høsten 2020, og tar over for nåværende plan når den går ut i 2015.

Nasjonale faglige retningslinjer om demens er under utvikling. Retningslinjer er ikke et pålegg til kommunene, men en operasjonalisering av rettslige standarder for forsvarlighet, nødvendige helse- og omsorgstjenester og likeverdige tilbud. Retningslinjene blir lagt ut digitalt på Helsedirektorates sider. 



Personorientert omsorg. Hva er det, og hva innebærer en slik tilnærming i møte med personer med demens?

Rigmor Einang Alnes, førsteamanuensis Høgskolen i Ålesund/Senter for omsorgsforskning i Midtnorge. 

Personsentrert omsorg kan virke selvsagt, og begrepet har røtter over hele verden. Opplevelsen er målet og ikke resultatet av aktiviteten. Kitwood 1997, er en viktig kilde.
Kommer til syne i møte med andre. 
Tre metodiske tilnærminger: vips, dementia  care Mapping og Marte meo. 

For å utøve Personsentrert omsorg må vi inn i historien, inn i fortellingen om hvem personen er. Alle i personalgruppen må være med i en slik vinkling, og refleksjon viktig. 

Skal vi løfte en kultur er det viktig at vi har et språk som alle forstår og en kan trenge implementeringsarbeid/ forbedringsarbeid/ prosjekt for å løfte omsorgsarbeid slik at det gir mening og glede for alle som er involvert. Vi trenger alle noe å holde oss fast i- ledelyset – slik at vi vet at vi er på riktig vei om vi er lærere, ledere, omsorgsgivere- å kunne vite at det vi utfører ikke er » privat praksis» som jeg selv har definert innholdet i. 



Rigmor Einang Alnes

Personsentrert omsorg

Marte Meo

May Brit Storjord, Helse Møre og Romsdal om Marte Meo som verktøy for bedre demensomsorg. 

I historien om Alf viste May Brit Storjord utfordringer knyttet til tannpuss. (Under).



Ved hjelp av Marte Meo analyseres ansiktsuttrykk og mimikk i samspillet mellom hjelper og pasient.

Personer med demens har problemer med å dele oppmerksomheten sin mellom flere inntrykk og gjøremål. En rammebetingelse for å lykkes i en hjelperelasjon er at pasienten kan slappe av og være trygg. I filmsnuttene som ble vist på konferansen ble akkurat dette løftet fram. 

Til sommeren er det utdannet 21 Marte Meo-veiledere i Møre og Romsdal, og hele 33 Marte Meo-praktikere. Viktige utdanninger som er støttet av Fylkesmannen via kompetanseløftet. 



May Brit Storjord 

Ledelsens rolle i utvikling av god omsorgspraksis

Anne Marie Mork Rokstad (foto under),  forsker og postdoc, Nasjonal kompetansetjeneste for demens. 



Rokstad om erfaringer fra utviklingsprogram for miljøbehandling:

  • Nøkkelen til vellykket resultat
  • Forutsigbarhet, men ikke fastlåst struktur 
  • God pleiekultur 

«For å lykkes med personsentrert omsorg overfor pasientene må lederen sørge for personsentrert personalbehsndling fra sin leder. » ~Rokstad 

Rokstad har forsket på ledelsen rolle ved implementering av DMC- dementia vare mapping. Suksessfaktorer er at lederen er en god rollemodell, har klare mål og visjoner som deles med ansatte og en deltakende rolle i endringsarbeid. 

Organisering av tjenesten- arbeidslag

Bente Kjøs, prosjektleder UHT, Hamar kommune. 



Hamar kommune har arbeidslag i helse- og omsorgstjenestene, både i institusjoner og i hjemmebasert omsorg. 

Hva er et arbeidslag? Det er ei mindre gruppe medarbeidere som er organisert etter brukerens funksjon/behov/ diagnoser. De er selvstyrende og arbeider med egen turnus. Viktige suksessfaktorer:

  • Felles mål
  • Felles og komplimentære oppgaver, roller og oppgaver, kunnskap og ferdigheter
  • Avhengig av hverandre for å lykkes
  • God lagfølelse
  • Stolthet i laget

Les mer om:. Arbeidslag i Hamar

Hvordan kan tillitsskapende tiltak fremfor tvang fremmes? 

Resultat fra MEDCED-Studien gjennomført ved 24 sykehjem på Vestlandet. 

Christine Øye, sosialantropolog, Høgskolen Stord- Haugesund. 



Bakgrunn og mål MEDCED: Kan et strukturert undervisningsopplegg øke kunnskap som forebygger tvang? 

Overraskende funn: liten nedgang i gruppen som fikk undervisning, men her var baseline lav, samt at flere andre tiltak var iverksatt fra før. Stor reduksjon i referansegruppen (Hawthorne-effekt og bevisstgjøring) 

Om gråsonetvang/Uformell tvang:

  • skjulte utganger, dype stoler, tunge dyner
  • Avledning og hvite løgner
  • Trusler og lokking
  • Utilbørlig overtalelser

Delirium – en viktig og utfordrende diagnose

Bjørn Erik Nerland, lege og klinisk spesialist, stipendiat universitetet i Oslo. 



Bjørn Erik Nerland i munter passar med Kjellaug Flusund Finnøy, Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Hvorfor er Delirium viktig? Vanlig og farlig. 

Delirium er ikke det samme som demens. Kan vedvare lenge, derfor skal ikke demensdiagnoser stilles før minst 6 mnd etter  et delir. 

En undersøkelse viste at 20 % av pasienter i et sykehus hadde delir, og at bare halvparten var dokumentert diagnostisert. 

Generelle og viktige tiltak ved delir:



Rundreise i demenslandsbyen i De Hogeweyk i Wheesp

Greta Hanset, FM i Møre og Romsdal om studieturen til Nederland høsten 2014. 



Med på studieturen var foruten jurist og fagpersonell fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal; 

  • USHT Møre og Romsdal
  • Molde kommune ved Råkhaugen omsorgssenter 
  • vinneren av omsorgsprisen 2014; Kristisnsund kommune, 2personell og 1 brukerrepresentant 

Demenslandsbyen er inndelt i ulike boliger etter ulike livsstiler; kultur, utdanning, jobb, by og land mm. Maks 7 personer bor i samme bolig. 

Et viktig bidrag i demenslandsbyen var bruken av frivillige, en satsing som har inspirert Rokilde sykehjem i Kristiansund til: 

Design av frivillighet, Trivselsvenn fra idé til suksess 

Ved Stephanie Helland- enhetsleder, Karina Eckhoff- avdelingsleder, Ida Ranheim-trivselskoordinator og vernepleier, Tone Veglo – trivselskoordinstor og helsefagarbeider. Alle har i løpet av det siste året gjennomført videreutdanning ved verdighetssenteret i Bergen- frivillighetskoordinatorutdanning. 

Trivselsvenn – kortfilm

Teamet fra Rokilde USH etter presentasjonen. 

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s