Omsorgskonferansen «Framtida – neste stopp», andre dag.

Vi er i gang med omsorgskonferansens andre dag

IMG_1917.JPG

Dagen starter med Carina Zetterberg med «Vårddokumentation – ett dyrebart kaos och en sakerhetsrisk»

IMG_1918.JPG

Til tross for elektronisk dokumentasjon, har vi ikke klart å tilpasse vår dokumentasjon til dagens utvikling. Leger vil ha en mulighet til å sette sitt personlige preg på dokumentasjonen, mens sykepleiere dokumenterer mer ut fra deres egen oppfatning. Vi arbeider i team rundt pasientens og skal ha fokus på brukermedvirkning, mens når man skal dokumentere skal dette foregå individuelt per profesjonskategori – og ikke tverrprofesjonelt. Dette er både en tidkrevende og det er noen som skal lese dokumentasjonen, vil måtte bruke mye ressurser for å navigere seg i dokumentasjonssystemet. Det er vanskelig å finne den omfattende dokumentasjonen og dette medfører en sikkerhetsrisiko for pasienten.

Zetterberg har i sine undersøkelser funnet at man dokumenterer for å markere revir mellom profesjonelle, synliggjøre sin egen arbeidsinnsats og for å beskytte seg om det skulle bli en klagesak. Hun har enda til gode å høre at man dokumenterer for å gi pasientene god omsorg.

Trenger omsorgssektoren hjelp fra andre yrkesgrupper for å kunne kvalitetssikre og effektivisere dokumentasjonen? Vi må endre vårt syn på dokumentasjon, omsorgsteknikk og kompetanseområder.

IMG_1921.JPG

Asbjørn Gausdal er brukerrepresentant og konferansens brukerstemme. Omsorgstjenesten skal utføres i samråd med pasienten – omsorgstjenesten skal organiseres rundt pasienten og ikke motsatt. En viktig side av omsorgstjenesten er at helsepersonell skal gjøre så mye som mulig slik at pasientene skal klare seg mest og lengst mulig selvstendig.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv, stiller Gausdal spørsmål om hvorfor ikke telemedisin og eksisterende teknologi benyttes i større grad, for å unngå innleggelse i sykehus som kunne vært unngått.

Gausdal ønsker å være Asbjørn, ikke klient eller pasient, men Asbjørn. Han vil at helsetjenesten skal ha fokus selvstendiggjøring og ikke umyndiggjøring. Stabilitet er et nøkkelord, jo mer avhengig man er av hjelp er det ikke heldig at man har for mange personer å forholde seg til. Å få bo i egen bolig så lenge som mulig er et ønske man har.

Det skjer flere alvorlige hendelser relatert til legemiddelbruk, både feil bruk og anvendelse. Her har man mye å hente ved å ta i bruk andre fagprofesjoner som feks farmasøyt.

Det reises også spørsmål om hvordan man skal organisere tjenestene ved å kunne benytte fagkompetansen best mulig.

IMG_1923.JPG

Rita Jakobsen fra Lovisenbeeg diakonale høgskole reiser spørsmålet «Klar for fremtiden?»helsetjenesten står overfor store utfordringer, som de fleste av oss kjenner til, men når alt kommer til alt er det mennesker vi har med å gjøre. Helsepersonell har en tradisjon for at vi identifiserer et problem og har tilhørende løsning – det er ikke behovet til pasienten som kommer frem.

Hvorfor er endringer så vanskelig? Hvorfor er fremtiden så vanskelig å legge til rette for? Ligger obstruksjinene på samme plass som mulighetene? Helsepersonell har høy kompetanse, men er vi flinke nok til å kunne mobilisere denne? Klarer helsepersonell å identifisere pasientenes iboende ressurser – eller overskygges dette av en instrumentell hverdag?

Den gode leder må vi ha på alle nivå, også det laveste nivå. lederen ikke er engasjer det i utfordringene som skjer på posten, delegering av ansvar kan oppfattes som ansvarsfraskrivelse og det dannes subgrupper hos personale og mistillit til lederen. I motsatt tilfelle har en engasjert leder tillit hos personalet og kunnskap oversettes til praksis. Det er i stormen at lederen må holde roret og sørge for at samfunnsoppdraget oppfylles med verdighet for våre pasienter.

IMG_1932.JPG

Per Bleikelia, sykehusdirektør ved Ringerike sykehus «Å lede er å være tilstede der det skjer» Tesen om ledelse dreier seg om å tilrettelegge for dem som skaper helsetjenesten. Lager man organisasjoner og åpenhet hvor folk kan få ytret meninger, vil man oppdage at det er veldig lurt å endre på mye av det du har tenkt og man skaper bedre tjenester.

Organisasjoner bør ikke ha mer enn 5 fokusområder, og når disse settes i fokus får man gjennomføring og utvikling. Alle må ha en felles oppfatning av hva våre fokusområder. Vi skal bry oss om alle – det er ikke lov å gå forbi. Vi skal ta med alle, det er ikke lov å overse noen. Det viktigste er at alle er med og har opplever tilhørighet til organisasjonen.

Vidar Hansen mentalist «Skjulte muligheter»

IMG_1937.JPG

Du ser, men observerer ikke. Følg med på detaljene i omgivelsene – kroppsspråket. Eksperiment med deltakere for å illustrere hva lekkasjer i kroppsspråket kan avsløre.

IMG_1938.JPG

IMG_1945.JPG

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s