Omsorgskonferansen 2013 -dag 2

Kvalitet i lys av raushetens og verdighetens økonomi

20130925-083658.jpg. Irene Nygårdsvik er første foredragsholder på dagens program. Hun driver spekulatoriet i Bergen, der hun har utviklet et rammeverk for en økonomisk tenkning kallet «raushetens og verdighetens økonomi». Nygårdsvik snakker om hvilke tankespor vi følger, og sier vi er på vei inn i «relasjonsopplysningstiden». «det du er bevisst kontrollerer du, det du ikke er bevisst kontrollerer deg».
Jeg-det versus jeg-du filosofien til Martin Buber; omsorg er å bli møtt som den du er, og ikke et objekt. Tilstedeværelse gir en bedre opplevelse både for den som mottar og den som yter omsorg.
Nygårdsvik gav omsorgskonferansen tre kvarter på «sjelens bensinstasjon», med gode tanker om å ta vare på det relasjonelle og lystbetonte – og ikke bare befinne seg i hverdagens instrumentelle hamsterhjul;

Naturens raushet
La berre regnet regne
La berre sola sjå
La berre vinden blåse
La berre hjarta mitt slå

Jon Fosse

Modell for kvalitetsforbedring og læringsnettverk

Trulte Konsmo er seniorrådgiver ved Nasjonalt kunnskapssenter. Hun snakker om læringsnettverk og kvalitetsforbedring – dette i forbindelse med at Utviklingssenteret, i samarbeid med Kunnskapssenteret, skal starte med læringsnettverk i kvalitetsforbedring i 2014.
«Alle har to jobber – å gjøre jobben, og å forbedre den». Kvalitetsutvikling er å lage nye veier, og som med annet vegarbeid er det viktig med godt grunnarbeid.

20130925-094336.jpg

Læringsnettverk er en ramme for å lære forbedringsarbeid, og team som søker opptak må være forberedt på å jobbe med et selvvalgt forbedringsområde. Demings sirkel ligger til grunn for Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring. Å erkjenne behovet for forbedring er grunnleggende, og brukererfaringer er en forsømt ressurs når det gjelder å få innsikt i hva som må forandres for å få en forbedring. Last ned Trulte Konsmo sitt foredrag her. Se gjerne mer på www.kvalitetsforbedring.no

Paralellsesjoner

Konferansen deles nå i Paralellsesjoner, med innledning fra foredragsholdere innen de tre temaene hygiene, ernæring og legemiddelsamstemming – og påfølgende workshop der man prøver ut verktøy for å starte forbedringsarbeid innen disse temaene. Stephanie Helland innleder Paralellsesjoner ved å fortelle om hvordan hun brukte modell for kvalitetsforbedring som støtte i håndtering av et alvorlig avvik innen legemiddelhåndtering.

20130925-102456.jpg

Sesjonen om ernæring ledes av Utviklingssenteret, med innledningforedrag fra ernæringsfysiolog Britt Olufsen om underernæring hos eldre, samt fra Stephanie Helland om bruk av måletavler. I work-shop jobber gruppene med et tenkt tilsynsrapport fra Helsetilsynet, der man skal foreslå forbedringstiltak.
.

20130925-113622.jpg

Må det en ulykke til?

Stille avvik – vi vet at det vi gjør ikke er helt bra, men «det er bare slik vi gjør det». Og senere lærer vi nyansatte opp i de stille avvik. Som regel går det greit – men av og til går det veldig galt. Etter at Odd Sævland ble alvorlig brannskadd i en eksplosjon der han ikke hadde riktig verneutstyr, ble han tvunget til å tenke. Han leverer et tankevekkende og engasjerende foredrag om hvordan vi må ta ansvar for egne handlinger.

>

20130925-131959.jpg

Omtanke gjør man før en ulykke, omsorg gir man etterpå. Sevland foreslår at neste år arrangeres det isteden omtankekonferanse – og at man i tillegg til avviksskjema lager et «ønsket hendelse-skjema».

Hvor ofte er vi innom «overraskelsen over at det gikk bra-fasen»? Denne går ofte over til «var det noen som så det-fasen» – og gjerne skylder vi på uflaks. Kvalitet handler om å ikke satse på flaks.

Alt vi gjør har en konsekvens – og kvalitet er å ha tenkt gjennom disse konsekvensene på forhånd.

«Rett» kvalitet på helse og omsorgstjenestene – Hvilke forventninger har pasientene, deres pårørende og samfunnet generelt

Runar Finvåg fra pasient- og brukerombudet gir oss brukernes betraktninger på i kvalitet på helse- og omsorgstjenestene. Ombudet får på landsbasis 15000 henvendelser (tall fra 2012), i form av klager på behandling, system og dårlig kommunikasjon. Pasient- og brukerombudet får nesten aldri de gode historiene, og media fokuser også på det negative. Preger dette befolkningens syn på helsevesenet? Hvordan kan vi bruke disse erfaringene til kvalitetsforbedring?

Finvåg forteller om en pasient som venter nesten et år fra første mistanke om kreft før behandling ble startet – og da får han beskjed om at behandling skulle vært startet for lenge siden. Vi blir oppfordret til å tenke gjennom hvem som har ansvar og hva dette gjør med pasientenes tillit til helsevesenet. Han forteller også om pårørende som ikke får informasjon fra sykehjemmet – blant annet om medisinering. Mangel på kommunikasjon og informasjon går igjen i klagesakene til ombudet.

20130925-144541.jpg

Pårørende er en ressurs som man dra stor nytte av i kvalitetsforbedring – ta dem med på lag! Når feil oppstår – si unnskyld og gi en forklaring. Pasient- og brukerområdet kan bidra med veiledning når ting blir vanskelig.

Greta Hanset avrunder dagen med disse ordene; du har aldri med et annet menneske å gjøre, uten å holde en bit av dets liv i din hånd

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s