Stolt sykepleier i eldreomsorgen

Skjermdump nyhetsbrevet Kristiansund Informasjonsbladet Kristiansund har i denne månedens utgave en fyldig omtale av en sykepleierfaglig framsnakker som har fått både stor og fortjent oppmerksomhet. I Nyhetsbrevet står det som følger:»Mandag 15. juli hadde Marianne Reitan Larsen (33) et anonymt leserinnlegg i Tidens Krav. Her beskrev hun det positive ved sykepleieryrket. Hun ønsket med ette å bidra til å snu det negative fokuset på yrket samt det å jobbe i eldreomsorgen. Leserinnlegget vakte voldsom begeistring landet rundt, og er blant annet delt over 2000 ganger på Facebook. Marianne Reitan Larsen jobber ved Kringsjå sykehjem i Kristiansund. Med hennes tillatelse gjengir vi her leserinnlegget».

Jeg er sykepleier ved et av sykehjemmene her i byen. Ikke bare i den siste tiden, men stort sett så lenge jeg kan huske har flere i helsesektoren gått ut i media og fortalt hvor tungt det kan være. De har helt rett i det! Så hvorfor har vi valgt dette sier dere? Jo, det skal jeg fortelle: Jeg svarer for meg selv, som valgte eldreomsorgen. Og svaret mitt er til pasientene, da dere er de viktigste for meg. En stor del av pasientene på sykehjem er personer med demens. Jeg vil være der for mennesket som ikke finner en sammenheng i tilværelsen. Jeg vil skape de gylne øyeblikk, de gode stunder, bringe frem smilet isteden for fortvilelsen. Jeg vil trygge, trøste, prate,støtte, motivere og berolige deg. Jeg tar deg på alvor. Jeg respekterer deg utrolig høyt! Du har levd et langt liv og sitter inne med mye visdom og erfaring.

Tenk så heldig jeg er når du deler dine minner med meg! Når du føler velvære er jeg glad, da har vi vært lenge på badet og i klesskapene dine. Vi velger ut klær for dagen sammen. Du blir alltid så flott! Du har din yndlingsparfyme og kanskje et smykke du vil ha på deg. Frisyren er kronen på verket så er du klar for å starte dagen. Du er glad, du føler deg vel. Da du satt på toalettet ryddet jeg rommet ditt. Redde sengen. La på sengeteppet. Satte opp vinduet og vannet blomstene dine. Nå ser rommet ditt pent ut, det vet jeg du liker. Så blir du med inn på felleskjøkkenet vårt. Her serveres det frokost:) her har vi det meste å velge i, men du vil som vanlig ha det beste du vet og det får du.

Noen ganger takker du ja til noe annet, for eksempel eggerøre, røket laks, eggesalat, omelett, speilegg osv. Du kan kanskje ha problemer med å spise. Jeg
sitter da ved din side og hjelper deg. Noen pasienter kan føle det som et tap å måtte motta hjelp. Dette må jeg være klar over. Du som pasient må vite at
for meg er det en privilegium å kunne hjelpe deg. Det er litt travelt på et sykehjem. Vi har litt dårlig samvittighet noen ganger fordi vi ikke drevet med aktivisering i den grad vi vil. Men de fleste dagene får vi til noe. Vi prater mye, dere liker å fortelle. Dere viser oss bildene fra deres barndom og liv. Vi snakker om hvordan det var da. Dere spør litt om våre liv også. Og vi deler, vi lytter til musikk, vi kan gå en tur ut med de som klarer det og ønsker det. Når du glemmer din sykdom, når du smiler og ler. Når du takker om og om igjen og forteller meg at du har det godt nå. Når du til slutt en dag vil takke for deg
skal vi sammen med din lege og dine nærmeste legge til rette for en verdig død. Da får jeg kanskje sitte ved din side. Et hvert tegn på smerter og ubehag
skal lindres. Kanskje sitter dine nærmeste der og da håper jeg at jeg klarer å ivareta dem også. Det er en ære å få ivareta mennesket i denne tiden av
livet og helt til den siste stunden.

Så til alle dere som blir skeptiske til å jobbe innen helsesektoren: Ja, det er tungt. Ja, vi har litt lite ressurser. Ja,
lønna skulle vel kanskje vært litt bedre. Ja, vi er slitne etter jobb. Men vi vet at vi har fått frem smilet hvor det først var gråt. Vi har lindret smerter, sorg, angst og savn. Man kan ikke måle den følelsen i penger. Vi trenger flere sykepleiere og hjelpepleiere. Ikke vær redd for å gå denne veien. Kom inn i et yrke hvor jobbmulighetene er mange og varierte, sjansen for selvutvikling og selvrealisering er store. Videreutdanning dersom du ønsker det blir sett på som en
stor ressurs av arbeidsgiver. Dette gir muligheter til stipend og støtte under utdanning. Kom så skal vi sammen gjøre det enda bedre! Stolt sykepleier

Dette innlegget ble publisert i Til inspirasjon og merket med , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

1 svar til Stolt sykepleier i eldreomsorgen

  1. Moha sier:

    «Vi trenger flere sykepleiere og hjelpepleiere»??? Nei og nei! Det er for mange hjelpepleiere her i landet. Dette fikk jeg vite fra en avdelingsykepleier i Oslo. Det trenges flere sykepleiere ja. Det er på tida å oppdatere kunnskaper om arbeidsmarkedet i Norge, og ikke få umgdommer til å tro på noe som ikke eksisterer lenger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s