Fagdag for digital samhandling i Møre og Romsdal

Mål for fagdagen et å belyse hvordan en skal benytte teknologi som verktøy til å sikre informasjonsflyt knyttet til pasientoverføring mellom sykehus og kommune.

Det arrangeres Samling for 280 ressurspersoner fra Helse Møre og Romsdal og alle kommuner i Fylket i Ålesund og Kristiansund. I dag er det samling i Ålesund.

Hovedtema i dag er sjekklister knyttet til e- melding og Helseplatformen.

Arrangør er KomUt, Helse Møre og Romsdal, USHT og Ålesund kommune.

I morgen går turen til Kristiansund.

| Legg igjen en kommentar

Demenskonferansen

Dag 2

8 mars og kvinnedagen. Marit H. Angen åpnet dagen med å lese dikt fra Råkhaugen.

En av deltakerne der har skrevet et flott dikt som heter » Kvinnen». Det omhandler et blikk på kvinnerollen før og nå i en form som gir noe helt spesielt . Et flott dikt og refleksjon.

May Britt Storjord, Høgskolen i Molde.

» Å møte pasienten der den er». Dette er hjelpekunst . Man må først av alt kunne den enkeltes historie. Det er ikke personsentrert omsorg før en forstår hvor den enkelte er i situasjonen. Husk at personer med demens også har rett til brukermedvirkning.

Å gripe mening i det tilsynelatende meningsløse.

Forsamlingen fikk anledning til å summe. Målet var å få frem at atferd uttrykker mening, men også en ydmykhet for at vi enda ikke har forstått hva de vil formidle.

May Britt påpekte betydningen av berøring. Hun har enda ikke møtt en som ikke liker berøring. Uttrykk for å ikke like berøring kommer nok helst av at en ikke har bygd relasjon først. Hva om en fremmed kom bort til oss på kafé og begynte å ta på oss?

Minner ligger i hele kroppen ikke bare i hjernen. For eksempel en enkel håndmasasje kan utløse mange minner.

husk også på pårørende. Vi må ta vare på pårørende.

May Britt viser til Maomi Fail på yotube og anbefaler oss stekt å se den.

Ingunn Sund Forbord, Verdal med innlegg om » Tillitsskapende tiltak for å forebygge tvang og makt»

Det er ikke mulig å snakke om dette temaet uten å snakke om personsentrert omsorg.

VIPS modellen har vært viktig utgangspunkt for arbeidet i Verdal.

V. Verdsetting

Den viktigste i starten var å jobbe med holdninger og egentlig vanlig god oppdragelse. Opplæring, kompetanse og etisk refleksjon ble jobbet med i flere år. De måtte også jobbe for å endre fokus fra utførte oppgaver og om vi kom i mål i dagen . Til hvordan har møter mellom beboer og ansatte har vært.

Felles tiltaksbeskrivelser utviklet ut i fra faglige og erfaringsbasert og brukermedvirkning er vårt viktigste sikring mot tvang og makt. Lokalitet mot dette er avgjørende.

vi kaller det som god kjemi. Men hva er nå det? Det handler om hvordan vi klarer å skape relasjoner.

Det og orientere seg i hver enkeltes » min historie» er puggestoff for ansatte.

I. Individuell omsorg.

Personlige eiendeler som forbinder nåtid med fortid.

Individuelle hensyn

  • Mat og drikke
  • Musikk
  • Klær
  • Rutiner

Men hvordan får vi dette inn i dokumentasjonssystemet?

P. Perspektivet til pasienten.

  • Kommunikasjon, hva ønsker den enkelte
  • Fysisk miljø
  • Fysisk helse%

Hva ligger bak utfordrende atferd som kommunikasjon, analyse av det som ligger bak. Hva gjør de som lykkes? Å være talsmann. For bruker og pårørende. I 90% av tilfellene har ikke pårørende blitt møtt nok om de oppleves som lite fornøyde og » masete» .

S.Støttende sosialt miljø.

Handler om:

  • Inkluderende,
  • Respektfullt,
  • Validering

hva løfter pasienten? Dette snakkes det mye om i avdelingen.

Leder er og skal være en god rollemodell. Dette er krevende med utrolig viktig .

Ingunn avsluttet med :

«Vi må spørre oss selv om vi kunne tenkt oss å være pasient i denne avdelingen. Om ikke er det ikke god nok. »

Kjetil Heggem, omsorgssjef i Stordal kommune. Han presenterer fra sin masteroppgave . Tittel : » Støy – i tilrettelagte enheter i sykehjem.

Støy betyr uønsket lyd. Og lyd som kan gi helseskade.

Ved demens har en en rekke symptomer som påvirkes av støy og som utfordrer hverdagen.

kommunikasjonsrelasjoner. Det å forstår nonvernal og verbal kommunikasjon. Hva snakkes det om i avdelingen mellom personalet?

Også konkurrerende lydbilde et problematisk. Forskning viser at ved krevende lydbilde eller personale er for lenge borte fra fellesareal flykter de som kan. De som ikke kan bevege seg blir fanget.

Måltidene viser seg å være spesielt sårbare.

Et institusjonsmiljø er krevende og utfordrer hver enkeltes reservekapasitet.

Å spise med hjerte i halsen. Pasienter og ansatte opplever krevende situasjoner under måltider. Dette var ett av funnene til Heggem.

Hva betyr dette? Bevisstgjøring på hva dette betyr kontinuerlig.

«Minner, musikk og identitet» om betydningen av kulturarbeid.

Bengt- Ole Nordstrøm, musikkterapeut og forfatter.

Musikk er et av midlene som skaper klare øyeblikk. Det å finne den enkeltes musikkpreferanser og bruke det kan gi svært gode og klare øyeblikk for den enkelte. Personer får en slags oppvåkning.

det er ingen motsetning mellom demens og visdom. Nesten tvert i mot.

Musikkopplevelser skaper ekte situasjoner. Bengt Ole viste utsnitt av tv-serien til Sandvik som beskriver en situasjon der hun inviterer inn en sanger som synger en av farens yndlingssanger.

Kommentarer til faren var: «ja dette er ekte det». Det ble tydelig at dette gjorde at han fant tilbake måten å snakke på.

Det med sansen for rim og humor kan hos personer med demens bære velutviklet.

Bengt- Ole hadde mange flotte, morsomme historier om situasjoner sammen med personer med demens. Der også personene med demens fikk skinne ved at en åpner for deres tidlige ekspertise av ulik sort.

Gamle bilder er også en del av hans virkemidler og gjenspeiles i bøkene hans.

Bengt- Ole avslutter med en sang.

Dette var veldig berøres e. Boka hans er sendt til alle sykehjem i Norge.

En annen flott mann, Fredrik Heggertveit, skal fortelle sin og sin kjære Kirstens historie.

Hun fikk etterhvert demens. Han forteller om deres vei fra stilt diagnose med fastlege, deltakelse i pårørendeskole og deltagelse på Råkhaugen dagsenter. Etterhvert ble hjemmesituasjonen vanskelig. Det gikk 5 måneder før hun fikk første opphold på sykehjem. Etterhvert ble det 11 ulike opphold på 3 ulike plasser. Han uttrykker at han opplevde søknadsprosessene føltes belastende. Han uttrykket at personer med demens har en stor restverdi som tas vare på.

Bardo Driller, anestesilege Helse Møre og Romsdal holder innlegg om Palliasjon til personer med demens.

Han er en viktig bidragsyter også i arbeidet med implementering av Palliativ Plan.

Hvordan kan vi tilnærme oss den palliative fase. Det er viktig å komme tidlig inn slik at pasientens egne ønsker kan bli en del av utforming av planen. Fastlegen og pårørende har en viktig rolle. Planlegging og forberedelsene er svært viktig. Person med demens bli ekstra mye påvirket av et lårhalsbrudd eller også av en infeksjon.

Samtaler med pårørende er helt avgjørende.

Våre barrierer for å komme tidlig inn er at vi ikke tenker på det er en utvikling i denne sykdommen og at dette er en del av forløpet. Palliasjon handler ikke bare om livets siste dager. Palliasjon er lindring.

Smerter hos demente er en stor utfordring. Det er ikke alltid at personer med Demens klarer å formidle smerte. Utrykket kan komme som ubehag.

Hvor er det best å være for personer med demens. En person som hat vært en stund på sykehjem opplever kanskje dette som hjem. Beste sted er ved siden av en hjemlig atmosfære er der det er god kompetanse.

Hva er viktig for personen og familien nå? Dette må dokumenteres. Personalet må være samstemte og har samme forståelse for sykdomsforløpet. Avtalene og ønsker fra pasient og pårørende må også nå frem til sykehuset om det skulle bli aktuelt med en sykehusinnleggelse.

Palliativ plan er et godt verktøy som skal ivareta den palliative fase.

Planen » i livets siste dager» har en sjekkliste og en anbefalinger om et utvalg medikament som en kan benytte.

Siste innslag på konferansen er av Oddgeir Bruaset, journalist og forfatter. Her avbildet sammen med Marit H. Angen og Liv Synnøve Hoel.

Oddgeir inviterte oss inn i en reise «Der ungen skulle tru at nokon kunne bu» -et billedforedrag om mennesker som har valt å leve eit annerledes liv.

| Legg igjen en kommentar

Demenskonferansen 2018

«Saman, ein god stad å vere»

Vi er i gang med Kakaduo.

250 deltakere og magisk stemning.

Marit Hovde Syltebø ønsker velkommen til konferansen med

gripende ord som åpner våre sinn for to spennende dager

Kun 25 kommuner i fylket har dagtilbud for personer med demens. Dette er for få. Marit oppfordrer kommunene til å søke midler og etablere slike tilbud. Dette blir lovpålagt oppgave for kommunene i 2020.

Et overordnet mål er å få et rausere samfunn.

Anne Marie Mork Rokstad fra Aldring og Helse snakker om Nasjonale faglige retningslinjer.

Dette er et digitalt verktøy. Ikke så egnet for å skrive ut, men fordel er at den er lett å oppdatere. Dette handler om hvilken praksis vi utfører. Retningslinjene beskriver god praksis. Retningslinjene gir også en operasjonalisering av lovverket. Det skal begrunnes om en fraviker denne retningslinjen.

Retningslinjene tar utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis og det er svært mange instanser som har bidradd inn i arbeidet med å utvikle retningslinjene.

3 grunnpilarer. Lovverk,kompetanse og personsentrert omsorg.

Nå er vi altså pålagt å jobbe personsentrert. Behovene til hver enkelt bruker og pårørende skal være utgangspunkt for tjenesteutformingen.

Håndbok etablering og drift av demensteam vil gi gode råd om hvordan dette bør gjøres. Denne ligger på Aldring og Helse sine nettsider.

Det deles inn i basal og spesialist utredning og ikke slik som før med inndeling utredning i spesialist og primærhelsetjeneste. Grunnen til det er at basal utredning også kan gjøres i spesialisthelsetjenesten, men bør alltid gjøres i samarbeid med primærhelsetjenesten.

Miljørettede tiltak og aktiviteter må bygge på ønsket aktivitet for den enkelte. Også pårørende og frivillige aktører er viktige bidragsytere. Fysisk aktivitet blir spesielt fremhevet som gunstig, men også her se dette i lys av den enkeltes ønsker og behov.

Måltid og situasjoner knyttet til mat er et annet viktig tema.

ved aggresjon skal en først av alt gjøre en meget grundig gjennomgang for å finne mulig til årsak før en tyr til medikament. Personsentrert omsorg er alltid førstevalg . Legemiddelbehandling skal alltid ses i sammenheng med det samlede tjenesteutformingen. Retningslinjene gir gode råd her!!!

Vi skal fremme det friske. Vi skal gjøre en felles dugnad.

Marit Vestad, Fylkesmannen har innlegg fra juridisk synspunkt. Hun fortalte bl.a fra tilsyn i sykehjem. Tvang i sykehjem og samtykkekompetanse.

De som er flinke på å unngå tvang må huske å spre de gode » knepene». Kompetanse på å vurdere om en pasient har samtykkekompetanse er mangelfull med enkelte og også hva som utløser behov for å gjøre en vurdering og knytte det til lovverket.

Hovedregel er at pasienten som skal bestemme, med mindre det ikke finnes lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag.

Samtykkekompetanse er nært knyttet til evnen til å kunne «si» ja eller nei. I utgangspunktet har alle over 18 år samtykkekompetanse, kan bortfalle helt eller delvis ut i fra ulike bestemmelser i lovverket.

Fremtidsfullmakt. Her har vi anledning til å bestemme egen fremtid. Økonomisk eller praktisk. Vergemålsloven paragraf 80.

Kristiansund kommune har gjort og gjør en imponerende jobb med tiltakspakke demens.

Liv Inger Korsnes Nilsen og Hildegunn Frøyseth presenterer satsingen i kommunen. Erfaringene og tilbakemelding fra brukere og pårørende er svært gode. I dag har 35 personer systematisk oppfølging demens. Systematisk oppfølging opphører den dagen du trenger høyere omsorgsnivå enn hjemmetjenesten. Alle som har demens bør få et tilbud om systematisk oppfølging sier Nilsen.

Neste kommuner ut er Aukra og Molde presentert av Torunn Edøy. Hun forteller om systematisk oppfølging etter diagnose.

Igjen er det viktig å lytte til den det gjelder både bruker, pårørende og ansatte. En kan ikke lenger sitte på et kontor og utforme tjenester.

Torunn Edøy påpekte at det er problematisk å nå folk i tidlig fase i demensutviklingen. Informasjon ut er svært viktig og også benytte allerede etablerte tiltak slik som Nasjonalforeningen og Demensforeningen. Utvikling av et pasientforløp der også den tidlige faser er med er viktig.

Det nye er å etablere tidlig oppfølging- tiltak demens med tilbud om regelmessige møter. MI (Motiverende intervju) samtaler blir benyttet som metode. Vi er eksperter på faget, men bruker og pårørende er eksperter på eget liv.

Mye av etableringen er fortsatt under planlegging blant annet om hvordan samarbeid med ulike instanser skal foregå.

Molde kommune har startet brukerdokumentasjon/ demensskole.

Siv Hofset og Ragnhild Johansen Molde kommune har et inspirerende innlegg om hvordan en har etablert dette tilbudet med både refleksjoner og praktiske opplysninger.

Hmmmm deilig lunsj på Alexandra og så mange kjekke folk som er på konferansen😀

Første foreleser etter lunsj er Aina Tangen fra Misund kommune. Bonde og lærer.

Hun Presenterer » inn på tunet» tilbudet. Vi har mange slike tilbud i fylket. Dette konseptet kommer fra » grønn omsorg» Det handler om tilrettelagte tilbud på godkjente gårder. De har jevnlige kvalitetskontroller. Tilbudet kan være både med tanke på psykisk helse, rus og demens.

Fra Trøndelag får vi høre om Tilbudet » Kveldstilbud og helgeavlastning på dagsenter, Hatlehaugen. Kristin Heggdal Grimstad og Ida Stene Tangstad. Maurtua Vekstgård.

Hvorfor navnet «Maurtua»? Jo de ønsker at dette skal være et myldrende miljø med mange ulik aktivitet, innovasjon og entreprenørskap.

De fikk også demensprisen i 2015 og fått presentere på Helsedirektoratets Helsekonferanse.

Det å bruke naturen alt etter årstid og ha ulike aktiviteter også fysiske er viktig. Tilbudet skal være individuelt tilrettelagt og fleksibelt. Der andre ser utfordringer ser en her løsninger sier Aina Tangen. De tar gjerne i mot besøk.

Tilbud:

  • Maurtua trivselstreff , hjemmeboende Inderøy er målgruppa. To ganger i uka.
  • PensjonistPensjonat. Fra 2015 over i ordinær drift. Overnatting en gang i måneden for inntil 4 personer.

Har laget film om tilbudet. Ligger på YouTube. Laget for Facebook .

Frivillige er en uvurderlig ressurs og tilskudd fra både nasjonalforeningen og extrastiftelsen. De har også samarbeid med barnehagen og turistforeningen . De har nå utviklet turpakke for medlemmer demensforeninger. Her blir det tur på den gyldne omvei.

Nytt prosjekt:

Maurtua gårdspensjonat. For yngre personer med demens. Innhold: kurs demens, om mat, trivselsaktivitet. Livskvalitet og mestring i fokus. Utvikle et personsentrert tilbud . Se målsetting bilde:

Prosjektet følges av forskning som skal se hva som fungerer og ikke og sikre dokumentasjon og dermed mulighet for spredning til andre. De legger opp til helgesamlinger en gang i kvartalet.

Hvorfor:

  • Ny gruppe
  • Få i hver kommune. Kommuner må samarbeide.
  • En ubuden gjest midt i livet.
  • Behov for bearbeiding av ulike følelser

Viktig å inkludere pårørende avlastning med god samvittighet.

Viktig å se hvem som passer sammen på helgesamlingene.

Videre forteller de to damene om viktige erfaringer. Viser her til deres pp presentasjon som vil bli lagt ut på Fylkesmannens nettside.

Maurtua har egen Facebook side.

Neste ut er Ålesund kommune med tilbudet dag og kveld og helg. Mona Kjøren presenterer tilbudet.

Dagtilbudet er 5 dager i uka. Kveldstilbud 2 dager( skal økes til 5)Overnatting er fra fredag kl 1500 til lørdag kl 1500 og det er for tiden tilbud om overnatting for 2 personer en gang i måneden.

Også her er er sammensetninger av personer viktig. Det at det er personalet henter på kveld oppleves som personlig. Liten gruppe på 8 personer.

Fylket har flere flotte tilbud. Råkhaugen dagsenter Molde kommune, blir presentert av Marit H. Angen.

Tilbudet har mange satellitter og eget sangkor, poesigruppe ( som også følges av forskning) . Målet er å få laget en bok. Tilbudet har også en malergruppe.

De har ved mange anledninger fått besøk av profilerte personer slik som politikere. En onsdag fikk de besøk av kronprins Håkon. I dekning av besøket i avisa ble tilbudet fremhevet som Molde sitt utstillingsvindu.

Neste innlegg er av forsker Elisabeth Wiken Telenius fra aldring og helse.

Tema er «Fysisk aktivitet og demens». Det er forsket mye på om fysisk aktivitet kan forebygge demens. Men dette er vanskelig å forske på. Vi går imidlertid ut i fra at trening har en positiv effekt.

Det som er sikkert er imidlertid at en kan trene seg til bedre gangfunksjon . Balanse osv selv om en har demens . Men det er vanskelig å se om fysisk aktivitet påvirker adferd. Studier viser en svak bedring og i alle fall ikke slik at fysisk aktivitet ikke er bra.

Det å være i bevegelse er et grunnleggende behov. En kan ikke la noen ta spesielt ansvar for pasientenes bevegelse for eksempel i sykehjem. Nasjonale retningslinjer om minst en halv time fysisk aktivitet må følges selv om en ikke har tilgang på fysioterapeut . De som har nedsatt førlighet skal i tillegg ha balansetrening og styrketrening.

Neste innslag var fra Inger Molvik , fra Aldring og helse.

Jammen kan de synge også, men da skal det sies at tema var ABC Musikkbasert miljøbehandling.

Opplæring blir gjort sammen med USHT i de ulike fylkene. Det er rart at ikke dette har et tilbud i Møre og Romsdal.

Musikk har en god virkning på både brukere pårørende og arbeidsmiljø.

Innslaget «Husker du meg» handler om en film som er laget og ble presentert av Ragnhild Nøst Bergheim. Dette er en film som rører på alle måter.

| Legg igjen en kommentar

«Livslyst når det røyner på» for voksne etterlatte.

Nytt kurs «Livslyst når det røyner på» for voksne etterlatte.

Kurset er gratis, og åpent for deltakere fra hele Sunnmøre.

| Legg igjen en kommentar

Velferdsteknologiens ABC 2 samling Lovverk og etikk.

På vår rundtur i vårt herlige fylke har vi nå kommet til Ålesund. Vi var i Kristiansund 1 februar og ble imponerte over kommunenes inspirerende refleksjoner rundt behovskartlegging og vi var i Molde den 5 februar og dro på Henger fra ATEA med livet som innsats på vinterveier. Kommunene i Romsdal jobber godt med Prosjektleder Helge som dyktig guide. Men i dag var altså turen kommet til Ålesund. Les om dagens arrangement her: https://www.facebook.com/utviklingssentermoreogromsdal/posts/2068630026742092

| Legg igjen en kommentar

Hva er nøkkelen til mestring?

Fagdag i Læring-og mestrings-nettverket på Sunnmøre nord.

Tirsdag 23.januar ble fagdagen «Hva er nøkkelen til mestring» arrangert i bystyresalen, Ålesund kommune foran ca. 90 personer. Fagdagen var et samarbeid mellom Lærings- og mestringssenteret (Helse Møre og Romsdal), Ålesund kommune/Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og FFO . Hensikten med fagdagen var å gi kunnskap og forståelse rundt mestringsbegrepet i tillegg til at kunnskap og teknologi kan være sentralt for at den enkelte med helseutfordringer skal få en bedre hverdag og takle den mest mulig på egne premisser.

Påmeldte var fra NAV, brukerorganisasjoner, helseforetak og kommunene fikk høre interessante innlegg om mestring, pasientopplæring, brukermedvirkning og velferdsteknologi.

Fagdagen var resultatet av et godt samarbeid i Nettverket for Læring og mestring på Nordre Sunnmøre.

| Legg igjen en kommentar

Omsorgskonferansen 2017

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=944901618980967&id=199534243517712Da er vi endelig i gang med årets Omsorgskonferanse- Godt og leve hele livet- samskapte tjenester med kvalitet for bruker i sentrum! Nær 250 deltakere er samlet og ser frem til innholdsrike dager.

DAG 1

Jonas Høgset åpnet konferansen med flotte toner.

Grete Teigland, direktør Fylkesmannen i Møre og Romsdal, ønsker velkommen til den årlige konferansen om endringsarbeid, kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet (bilde under).

Marianne Glærum, fra Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal, med innlegget       » Bruker som aktiv deltaker i tjenesteutformingen». Marianne presiserer betydningen av kommunikasjon, informasjon, tid, komperanse, kultur og ikke minst lederskap for å oppnå reell brukermedvirkning (bildet under).

Marit Hovde Syltebø fra Fylkesmannen presenterer Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. I sitt innlegg understreker Syltebø den øverste leders ansvar for å få kommunens styringssystem til å fungere.

«No skal Møre og Romsdal lykkast med kvalitetsarbeid»- Samhandlingssjef, Helse Møre og Romsdal, Britt Valderhaug Tyrholm, presenterer det gode arbeid med framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient i Møre og Romsdal. Fokus for arbeidet er dreining fra å tenke  «hva er i veien med deg» til » hva er viktig for deg?» Forbedringsteam fra kommunene og sykehusene i fylket skal nå delta i Læringsnettverk for gode pasientforløp for å komme igang med eget forbedringsarbeid og implementering av sjekklister på eget arbeidssted.

Kathrin Enebakk presenterer Pasientsikkerhetsprogrammet. 21 av 36 kommuner i Møre og Romsdal jobber nå med innføring av tiltakspakker i programmet for å skape systematisk og vedvarende forbedringsarbeid.

Smøla kommune er en av fem pasient- og brukersikre kommuner i Norge, og deres arbeid blir presentert av Forbedringsteamet ved Synnøve Jota Gulla og Inger Kjønhaug, og helse- og omsorgssjef Inger Lise Lervik  (bildene under).

Therese Opsahl Holte, seniorrådgiver, avd. Omsorgstjenester, Helsedirektoratet presenterer Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenestene.

Lisbeth Slyngdal, rådgiver psykisk helse og barneansvarleg i Ålesund kommune, presenterer erfaringer fra sitt arbeid med fokus på hvordan barn som pårørende må bli sett. Ålesund kommune har jobbet systematisk med kompetansehevende og holdningsskapende tiltak, opprettet ressursgruppe, opprettet barneark i EPJ- systemet Visma Profil og har pr. i dag 23 barneansvarlige i kommunen.

LEVE HELE LIVET v/ Kåre Reiten, fastlege og leder for levekårsstyre i Stavanger kommune. 4 søyler defineres som bærebjelker for omstillingsprosessen som Stavanger har gjennomført siden 2010; hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring, helsefremmende- og forebyggende tiltak og velferdsteknologi.

UTDELING AV ÅRETS OMSORGSPRIS

Omsorgsprisen 2017 gikk til Surnadal kommune for prosjektet «Samhandling på siste vakt», et samarbeidsprosjekt mellom Surnadal kommune og Rindal og Surnadal Kyrkjelege fellesråd. Ass. fylkesmann, Rigmor Brøste, overrakk et kunstverk av kunstneren Gunn Nordheim Morstøl, samt et gavekort på kr. 15 000,- til diskon Kirsti Hjørnevik, ordfører Lilly Gunn Nyheim, prosjektleder Annett Ranes og enhetsleder Margrethe Svinvik. Vi gratulerer!!!

 

STAND/ UTSTILLERE

Vi er svært godt fornøyd med deltagelsen på årets stand! Her blir alle bidragsytere til standen presentert:

Janne Johansen og Camilla Kvisvik representerer Averøy kommune og deler erfaringer fra prosjektet » Sammen skaper vi en trygg og verdig avslutning på livet»:

 

Line Bae Farstad og Siv Mork presenterer sitt arbeid med Livsglede for eldre i Averøy kommune:

 

Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Ann Heidi Orvik og Therese Småland informerer om vergemål:

 

Elfrid Måløy representerer Høgskolen i Molde/ Høgskolesenteret i Kristiansund og studietilbudet Trygg Legemiddelhåndtering:

 

Inger Holmeset og Kristin Alnes fra Møre og Romsdal Fylkeskommune/ Fylkestannlegen presenterer arbeidet med » Tenner for livet». Bilde kommer.

Maria Therese Aasen- Stensvold og Hilde Eeg fra bo-og habilitering i Kristiansund deler erfaringer fra sitt arbeid med å utvikle og implementere tiltak i forhold til seksuell helse for mennesker med utviklingshemming:

 

Liv Inger Korsnes Nilsen og Lene Rundfloen representerer demensteamet i Kristiansund:

 

Bente Høyjord og Synnøve Barsten er henholdsvis prosjektmedarbeider og prosjektleder for innføringen av Livets siste dager i Kristiansund kommune:

 

Bill Tomelthy og Bjørn Nordtun deler erfaringer fra » Trygghetsstandarder i sykehjem». Kristiansund kommune er en av fire kommuner som er pilot for denne nasjonale satsingen:

 

 

Anne Cathrine Grav Olsen representerer Utviklingssenter for Frisklivssentraler i region Midt- Norge. Her med besøk på stand av Ragnhild Svardal ( til høyre):

 

Menn i helse! Med Kristin Leder som ansvarlig for satsningen i Møre og Romsdal, og med flere engasjerte og dedikerte menn tilstede på standplass:

 

Ruth Anita Ødegård og Trine Rypdal Nilssen presenterer sitt arbeid med innføring av hverdagsrehabilitering som tjenestetilbud i Molde kommune:

 

Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal ved Marianne Glærum og Torill A. Aspholm:

 

Gro Berild og Britt Eli Gyldenskog presenterer Rauma Helsehus og helhetlige tjenester i Rauma kommune:

 

Merete Kløvning informerer om arbeidet med innføring av Palliativ plan i Møre og Romsdal:

 

Kirsti Hjørnevik og Annett Ranes presentere sitt prosjekt «Samhandling på siste vakt» i Surnadal kommune:

 

Smøla kommune er pasient- og brukersikker kommune. Her på stand representert med Oddny Iren Jenssen og Annbjørg Kristiansen:

 

Søgni Grøndal og Silje Kaldhusdal fra Ålesund presenterer «Eir»- et elektronisk verktøy for egenregistrering av smerter ved palliativ omsorg:

 

Hans Arve Langeland og Susanne Rødal kommer fra Ålesund kommune, og presenterer prosjektet «Jeg kan! Frihet, mestring og trygghet gjennom velferdsteknologi til mennesker med en utviklingshemming»:

 

Gunhild Furnes fra NTNU presenterer ulike studietilbud:

 

DAG 2

Fredrik Gulowsen sparker i gang dag 2 av konferanse. Gulowsen er seriegrunder i Nyby og presenterer nye modeller for hvordan vi kan løse omsorgskrisen. Hvordan ny teknlogi og plattformisering gjør det lettere å koble ressurser og behov på nye måter, og hvordan vi kan gå fra å være en velferdsstat til å bli et velferdssamfunn:

 

Tanja Alme, prosjektleder og kreftkoordinator i Sula kommune, presenterer med stort engasjement arbeider med innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal- med fokus på brukermedvirkning:

 

Torill Skorpen, avansert klinisk sykepleier i Ålesund kommune, og Gunn Bringslid, universitetslektor, NTNU Ålesund, presenterer erfaringer med prosjektet «Kunnskapsbasert praksis i sykehjem»:

 

Eli Mette Finnøy, rådgiver Omsorg 2020 Fylkesmannen i Møre og Romsdal, informerer om opptrappingsplan habilitering og rehabilitering. Med klar oppfordring til kommunene om å søke FM restmidler innen 1. november:

Sverre Rasch, virksomhetsleder fra rehabiliteringstjenesten i Bodø kommune, forteller om status, utfordringer og tiltak på rehabiliteringsfeltet:

Og så endelig, Hanne Kristin Rohde, forfatter, foredragsleder og lederskapsekspert, tidligere politiadvokat, politiinspektør og leder i Oslo Politidistrikt. » Relasjonens betydning for den beste resultatmåloppnåelse- et foredrag om lederskap». 

| Legg igjen en kommentar