Dag 2. I Læringsnettverk pasientforløp for den multisyke pasient

Dagen startet med en presentasjon av brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå. Runar Finvåg, pasient- og brukerombud i Møre og Romsdal, Lillian Karlsen fra USHT og Kirsten Dyrnes fra Kristiansund kommune presenterte ulike perspektiv av brukerinvolvering. Presentasjonen hadde en tydelig rød tråd fra brukerhistorier, USHT sit perspektiv og presentasjon av det gode kvalitetsarbeidet som Kristiansund kommune deltar i med i i Trygg utskriving .

| 1 kommentar

Læringsnettverk for utvikling av gode pasientforløp for eldre og multisyke i Møre og Romsdal – 3. samling- Kristiansund- 4. og 5. juni

Da er vi gang med 3. samling i Læringsnettverk for eldre multisyke pasienter i Møre og Romsdal, i regi KS og Folkehelseinstituttet. USHT deltar som veiledere for de 31 forbedringsteamene fra kommuner og sykehus i fylket. Mål for samlingen er evaluering av forbedringsarbeid og justere mål og plan for de neste 9 månedene frem til 4. og siste samling. Øverste faglige ledere fra kommunene er spesielt invitert til denne samlingen, og det vil bli gjennomført flere gruppearbeid hvor leders rolle vil bli sentralt.


Rådmann i Kristiansund kommune, Arne Imgebrigtsen, ønsker velkommen til to dager i Kristiansund. Han rammer inn dagene med å definere den viktigste måledefinisjon som indikerer gode sammenhengende helsetjenester; » Får du den hjelpen du trenger?»

Sigrid Askum, fagleder KS, gjentar mål for satsingene og modellen for læringsnettverket.

Professor Anders Grimsmo, NTNU, og hans forskning på gode pasientforløp danner kunnskapsgrunnlaget for satsingen.

| 1 kommentar

Ll10th World Research Congress of the European Association for Palliative Care     (EAPC), 24 – 26 mai, Ber

USHT Møre og Romsdal deltar på forskningskonferanse i palliasjon. Ca. 1000 forskere og klinikere fra nærmere 60 nasjoner er samlet i Bern. Et spesielt år for EAPC med ikke mindre enn tre jubileum; Dame Cecily Saunders ville vært 100 år i år, det er 30 år siden EAPC ble stiftet og det er 20 år siden EAPC Research network ble stiftet!

En estimert økning på antall dødsfall mellom 25-30 % innen 2040, og med en økende populasjon med eldre og multisyke pasienter sier noe om det økende behov for et godt palliativt tjenestetilbud. Derfor er det høyst gledelig med en stor global interesse for palliasjon som forskningsfelt. Vi ser frem til å møte andre fagfolk, til å diskutere forskningsmetodikk, få nye ideer og kunnskap til hvordan vi bedre kan imøtekomme det kraftig økende behovet for palliasjon i fremtiden. Vi er også stolte av å få presentere våre funn fra gjennomført masterstudie i form av to posterpresentasjoner.

Irene Higginson innleder konferansen med å snakke om fremtidens behov for palliasjon, og hvor pasienter vil komme til å avslutte livet. Bildet taler for seg selv.
Fremtidens helsetjenester krever en ny innovativ tilnærming med nye typer tjenester og bruk av velferdsteknologiske løsninger- også for å imøtekomme den palliative pasients behov. 

Studie fra Nederland presenterer funn svært like våre. De undersøkte «Whats matters most the Dutch Public in Palliative Care», og lik vår studie er det å være smertefri det viktigste, spesielt i den aller siste fasen. Å ikke oppleve angst og utrygghet og at familien er ivaretatt er også viktig i begge studier. 

| Legg igjen en kommentar

3. Samling Læringsnettverk Velferdsteknologiens ABC på Nordmøre

35 deltakere fra kommunene Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Rindal, Sunndal og Tingvoll gjennomførte sin tredje og siste samling i læringsnettverket for Velferdsteknologiens ABC i Bystyresalen i Kristiansund 24. april.

Målet for denne opplæringen har vært å gi en forståelse for hvilke utfordringer vi står ovenfor, hvorfor endringer bør skje nå og hvilke roller ansatte har i de ulike fasene av endringsprosessene. Emnene i ABC- en dekker sentrale tema som lovverk og etikk, metoder for kartlegging av brukerbehovet og eksempler på teknologiske løsninger som er i bruk i kommunene i dag. Det er lagt vekt på å vise hvordan kommunene kan teste ut velferdsteknologi i praksis, og hva som kreves av forberedelser, testing, oppfølging, evaluering og donumentasjon.

Team Rindal presenterer hvodan de har jobbet med å kartlegge dagens og fremtidens tjenestereise for en pasient.

Team Aure presenterer hvordan de har planlagt å spre Velferdsteknolgiens ABC i egen kommune, samt har de mellom samli gene arbeidet med reell utprøving av Epilepsialarm samt foretatt samtykkevurderinger jmf. retningslinjer fra Fylkesmannen.

Averøy kommune presenterte sin spredningsplan samt hvordan de har jobbet med å kartlegge tjenestereiser.

Team Tingvoll presenterer sine erfaringer fra å jobbe med kartlegging av tjenestereise til brukere som er aktuelle for velferdsteknologiske løsninger.

Halsa kommune har også arbeidet godt med å kartlegge dagens tjenestereise.

Teamet fra Sunndal kommune har jobbet med 3 ulike oppgaver i tiden mellom samlingene, og presenterer her erfaringer fra sin kartlegging av tjenestereise, samt utprøving av e- lås og vurdering av brukers samtykkekompetanse.

Team Kristiansund forteller hvordan de tenker å spre opplæringspakken i egen kommune, samt hvordan de har jobbet med å vurdere samtykkekompetanse til bruker med mistanke om redusert samtykkekompetanse.

Opplæringspakken har blitt gjennomført med USHT Ålesund og Kristiansund, ALV Møre og Romsdal og prosjektledere fra Møre og Romsdal i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet.

Evaluering fra samlingene viser at det å jobbe aktivt med oppgaver knyttet til implementering av vft i egen kommune og å dele disse erfaringene med andre har vært en lærerik prosess for deltakerne. Og ikke minst for kurslederne som bøyer seg i støvet over innsatsen!

| Legg igjen en kommentar

Fagdag for digital samhandling i Møre og Romsdal

Mål for fagdagen et å belyse hvordan en skal benytte teknologi som verktøy til å sikre informasjonsflyt knyttet til pasientoverføring mellom sykehus og kommune.

Det arrangeres Samling for 280 ressurspersoner fra Helse Møre og Romsdal og alle kommuner i Fylket i Ålesund og Kristiansund. I dag er det samling i Ålesund.

Hovedtema i dag er sjekklister knyttet til e- melding og Helseplatformen.

Arrangør er KomUt, Helse Møre og Romsdal, USHT og Ålesund kommune.

I morgen går turen til Kristiansund.

| Legg igjen en kommentar

Demenskonferansen

Dag 2

8 mars og kvinnedagen. Marit H. Angen åpnet dagen med å lese dikt fra Råkhaugen.

En av deltakerne der har skrevet et flott dikt som heter » Kvinnen». Det omhandler et blikk på kvinnerollen før og nå i en form som gir noe helt spesielt . Et flott dikt og refleksjon.

May Britt Storjord, Høgskolen i Molde.

» Å møte pasienten der den er». Dette er hjelpekunst . Man må først av alt kunne den enkeltes historie. Det er ikke personsentrert omsorg før en forstår hvor den enkelte er i situasjonen. Husk at personer med demens også har rett til brukermedvirkning.

Å gripe mening i det tilsynelatende meningsløse.

Forsamlingen fikk anledning til å summe. Målet var å få frem at atferd uttrykker mening, men også en ydmykhet for at vi enda ikke har forstått hva de vil formidle.

May Britt påpekte betydningen av berøring. Hun har enda ikke møtt en som ikke liker berøring. Uttrykk for å ikke like berøring kommer nok helst av at en ikke har bygd relasjon først. Hva om en fremmed kom bort til oss på kafé og begynte å ta på oss?

Minner ligger i hele kroppen ikke bare i hjernen. For eksempel en enkel håndmasasje kan utløse mange minner.

husk også på pårørende. Vi må ta vare på pårørende.

May Britt viser til Maomi Fail på yotube og anbefaler oss stekt å se den.

Ingunn Sund Forbord, Verdal med innlegg om » Tillitsskapende tiltak for å forebygge tvang og makt»

Det er ikke mulig å snakke om dette temaet uten å snakke om personsentrert omsorg.

VIPS modellen har vært viktig utgangspunkt for arbeidet i Verdal.

V. Verdsetting

Den viktigste i starten var å jobbe med holdninger og egentlig vanlig god oppdragelse. Opplæring, kompetanse og etisk refleksjon ble jobbet med i flere år. De måtte også jobbe for å endre fokus fra utførte oppgaver og om vi kom i mål i dagen . Til hvordan har møter mellom beboer og ansatte har vært.

Felles tiltaksbeskrivelser utviklet ut i fra faglige og erfaringsbasert og brukermedvirkning er vårt viktigste sikring mot tvang og makt. Lokalitet mot dette er avgjørende.

vi kaller det som god kjemi. Men hva er nå det? Det handler om hvordan vi klarer å skape relasjoner.

Det og orientere seg i hver enkeltes » min historie» er puggestoff for ansatte.

I. Individuell omsorg.

Personlige eiendeler som forbinder nåtid med fortid.

Individuelle hensyn

  • Mat og drikke
  • Musikk
  • Klær
  • Rutiner

Men hvordan får vi dette inn i dokumentasjonssystemet?

P. Perspektivet til pasienten.

  • Kommunikasjon, hva ønsker den enkelte
  • Fysisk miljø
  • Fysisk helse%

Hva ligger bak utfordrende atferd som kommunikasjon, analyse av det som ligger bak. Hva gjør de som lykkes? Å være talsmann. For bruker og pårørende. I 90% av tilfellene har ikke pårørende blitt møtt nok om de oppleves som lite fornøyde og » masete» .

S.Støttende sosialt miljø.

Handler om:

  • Inkluderende,
  • Respektfullt,
  • Validering

hva løfter pasienten? Dette snakkes det mye om i avdelingen.

Leder er og skal være en god rollemodell. Dette er krevende med utrolig viktig .

Ingunn avsluttet med :

«Vi må spørre oss selv om vi kunne tenkt oss å være pasient i denne avdelingen. Om ikke er det ikke god nok. »

Kjetil Heggem, omsorgssjef i Stordal kommune. Han presenterer fra sin masteroppgave . Tittel : » Støy – i tilrettelagte enheter i sykehjem.

Støy betyr uønsket lyd. Og lyd som kan gi helseskade.

Ved demens har en en rekke symptomer som påvirkes av støy og som utfordrer hverdagen.

kommunikasjonsrelasjoner. Det å forstår nonvernal og verbal kommunikasjon. Hva snakkes det om i avdelingen mellom personalet?

Også konkurrerende lydbilde et problematisk. Forskning viser at ved krevende lydbilde eller personale er for lenge borte fra fellesareal flykter de som kan. De som ikke kan bevege seg blir fanget.

Måltidene viser seg å være spesielt sårbare.

Et institusjonsmiljø er krevende og utfordrer hver enkeltes reservekapasitet.

Å spise med hjerte i halsen. Pasienter og ansatte opplever krevende situasjoner under måltider. Dette var ett av funnene til Heggem.

Hva betyr dette? Bevisstgjøring på hva dette betyr kontinuerlig.

«Minner, musikk og identitet» om betydningen av kulturarbeid.

Bengt- Ole Nordstrøm, musikkterapeut og forfatter.

Musikk er et av midlene som skaper klare øyeblikk. Det å finne den enkeltes musikkpreferanser og bruke det kan gi svært gode og klare øyeblikk for den enkelte. Personer får en slags oppvåkning.

det er ingen motsetning mellom demens og visdom. Nesten tvert i mot.

Musikkopplevelser skaper ekte situasjoner. Bengt Ole viste utsnitt av tv-serien til Sandvik som beskriver en situasjon der hun inviterer inn en sanger som synger en av farens yndlingssanger.

Kommentarer til faren var: «ja dette er ekte det». Det ble tydelig at dette gjorde at han fant tilbake måten å snakke på.

Det med sansen for rim og humor kan hos personer med demens bære velutviklet.

Bengt- Ole hadde mange flotte, morsomme historier om situasjoner sammen med personer med demens. Der også personene med demens fikk skinne ved at en åpner for deres tidlige ekspertise av ulik sort.

Gamle bilder er også en del av hans virkemidler og gjenspeiles i bøkene hans.

Bengt- Ole avslutter med en sang.

Dette var veldig berøres e. Boka hans er sendt til alle sykehjem i Norge.

En annen flott mann, Fredrik Heggertveit, skal fortelle sin og sin kjære Kirstens historie.

Hun fikk etterhvert demens. Han forteller om deres vei fra stilt diagnose med fastlege, deltakelse i pårørendeskole og deltagelse på Råkhaugen dagsenter. Etterhvert ble hjemmesituasjonen vanskelig. Det gikk 5 måneder før hun fikk første opphold på sykehjem. Etterhvert ble det 11 ulike opphold på 3 ulike plasser. Han uttrykker at han opplevde søknadsprosessene føltes belastende. Han uttrykket at personer med demens har en stor restverdi som tas vare på.

Bardo Driller, anestesilege Helse Møre og Romsdal holder innlegg om Palliasjon til personer med demens.

Han er en viktig bidragsyter også i arbeidet med implementering av Palliativ Plan.

Hvordan kan vi tilnærme oss den palliative fase. Det er viktig å komme tidlig inn slik at pasientens egne ønsker kan bli en del av utforming av planen. Fastlegen og pårørende har en viktig rolle. Planlegging og forberedelsene er svært viktig. Person med demens bli ekstra mye påvirket av et lårhalsbrudd eller også av en infeksjon.

Samtaler med pårørende er helt avgjørende.

Våre barrierer for å komme tidlig inn er at vi ikke tenker på det er en utvikling i denne sykdommen og at dette er en del av forløpet. Palliasjon handler ikke bare om livets siste dager. Palliasjon er lindring.

Smerter hos demente er en stor utfordring. Det er ikke alltid at personer med Demens klarer å formidle smerte. Utrykket kan komme som ubehag.

Hvor er det best å være for personer med demens. En person som hat vært en stund på sykehjem opplever kanskje dette som hjem. Beste sted er ved siden av en hjemlig atmosfære er der det er god kompetanse.

Hva er viktig for personen og familien nå? Dette må dokumenteres. Personalet må være samstemte og har samme forståelse for sykdomsforløpet. Avtalene og ønsker fra pasient og pårørende må også nå frem til sykehuset om det skulle bli aktuelt med en sykehusinnleggelse.

Palliativ plan er et godt verktøy som skal ivareta den palliative fase.

Planen » i livets siste dager» har en sjekkliste og en anbefalinger om et utvalg medikament som en kan benytte.

Siste innslag på konferansen er av Oddgeir Bruaset, journalist og forfatter. Her avbildet sammen med Marit H. Angen og Liv Synnøve Hoel.

Oddgeir inviterte oss inn i en reise «Der ungen skulle tru at nokon kunne bu» -et billedforedrag om mennesker som har valt å leve eit annerledes liv.

| Legg igjen en kommentar

Demenskonferansen 2018

«Saman, ein god stad å vere»

Vi er i gang med Kakaduo.

250 deltakere og magisk stemning.

Marit Hovde Syltebø ønsker velkommen til konferansen med

gripende ord som åpner våre sinn for to spennende dager

Kun 25 kommuner i fylket har dagtilbud for personer med demens. Dette er for få. Marit oppfordrer kommunene til å søke midler og etablere slike tilbud. Dette blir lovpålagt oppgave for kommunene i 2020.

Et overordnet mål er å få et rausere samfunn.

Anne Marie Mork Rokstad fra Aldring og Helse snakker om Nasjonale faglige retningslinjer.

Dette er et digitalt verktøy. Ikke så egnet for å skrive ut, men fordel er at den er lett å oppdatere. Dette handler om hvilken praksis vi utfører. Retningslinjene beskriver god praksis. Retningslinjene gir også en operasjonalisering av lovverket. Det skal begrunnes om en fraviker denne retningslinjen.

Retningslinjene tar utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis og det er svært mange instanser som har bidradd inn i arbeidet med å utvikle retningslinjene.

3 grunnpilarer. Lovverk,kompetanse og personsentrert omsorg.

Nå er vi altså pålagt å jobbe personsentrert. Behovene til hver enkelt bruker og pårørende skal være utgangspunkt for tjenesteutformingen.

Håndbok etablering og drift av demensteam vil gi gode råd om hvordan dette bør gjøres. Denne ligger på Aldring og Helse sine nettsider.

Det deles inn i basal og spesialist utredning og ikke slik som før med inndeling utredning i spesialist og primærhelsetjeneste. Grunnen til det er at basal utredning også kan gjøres i spesialisthelsetjenesten, men bør alltid gjøres i samarbeid med primærhelsetjenesten.

Miljørettede tiltak og aktiviteter må bygge på ønsket aktivitet for den enkelte. Også pårørende og frivillige aktører er viktige bidragsytere. Fysisk aktivitet blir spesielt fremhevet som gunstig, men også her se dette i lys av den enkeltes ønsker og behov.

Måltid og situasjoner knyttet til mat er et annet viktig tema.

ved aggresjon skal en først av alt gjøre en meget grundig gjennomgang for å finne mulig til årsak før en tyr til medikament. Personsentrert omsorg er alltid førstevalg . Legemiddelbehandling skal alltid ses i sammenheng med det samlede tjenesteutformingen. Retningslinjene gir gode råd her!!!

Vi skal fremme det friske. Vi skal gjøre en felles dugnad.

Marit Vestad, Fylkesmannen har innlegg fra juridisk synspunkt. Hun fortalte bl.a fra tilsyn i sykehjem. Tvang i sykehjem og samtykkekompetanse.

De som er flinke på å unngå tvang må huske å spre de gode » knepene». Kompetanse på å vurdere om en pasient har samtykkekompetanse er mangelfull med enkelte og også hva som utløser behov for å gjøre en vurdering og knytte det til lovverket.

Hovedregel er at pasienten som skal bestemme, med mindre det ikke finnes lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag.

Samtykkekompetanse er nært knyttet til evnen til å kunne «si» ja eller nei. I utgangspunktet har alle over 18 år samtykkekompetanse, kan bortfalle helt eller delvis ut i fra ulike bestemmelser i lovverket.

Fremtidsfullmakt. Her har vi anledning til å bestemme egen fremtid. Økonomisk eller praktisk. Vergemålsloven paragraf 80.

Kristiansund kommune har gjort og gjør en imponerende jobb med tiltakspakke demens.

Liv Inger Korsnes Nilsen og Hildegunn Frøyseth presenterer satsingen i kommunen. Erfaringene og tilbakemelding fra brukere og pårørende er svært gode. I dag har 35 personer systematisk oppfølging demens. Systematisk oppfølging opphører den dagen du trenger høyere omsorgsnivå enn hjemmetjenesten. Alle som har demens bør få et tilbud om systematisk oppfølging sier Nilsen.

Neste kommuner ut er Aukra og Molde presentert av Torunn Edøy. Hun forteller om systematisk oppfølging etter diagnose.

Igjen er det viktig å lytte til den det gjelder både bruker, pårørende og ansatte. En kan ikke lenger sitte på et kontor og utforme tjenester.

Torunn Edøy påpekte at det er problematisk å nå folk i tidlig fase i demensutviklingen. Informasjon ut er svært viktig og også benytte allerede etablerte tiltak slik som Nasjonalforeningen og Demensforeningen. Utvikling av et pasientforløp der også den tidlige faser er med er viktig.

Det nye er å etablere tidlig oppfølging- tiltak demens med tilbud om regelmessige møter. MI (Motiverende intervju) samtaler blir benyttet som metode. Vi er eksperter på faget, men bruker og pårørende er eksperter på eget liv.

Mye av etableringen er fortsatt under planlegging blant annet om hvordan samarbeid med ulike instanser skal foregå.

Molde kommune har startet brukerdokumentasjon/ demensskole.

Siv Hofset og Ragnhild Johansen Molde kommune har et inspirerende innlegg om hvordan en har etablert dette tilbudet med både refleksjoner og praktiske opplysninger.

Hmmmm deilig lunsj på Alexandra og så mange kjekke folk som er på konferansen😀

Første foreleser etter lunsj er Aina Tangen fra Misund kommune. Bonde og lærer.

Hun Presenterer » inn på tunet» tilbudet. Vi har mange slike tilbud i fylket. Dette konseptet kommer fra » grønn omsorg» Det handler om tilrettelagte tilbud på godkjente gårder. De har jevnlige kvalitetskontroller. Tilbudet kan være både med tanke på psykisk helse, rus og demens.

Fra Trøndelag får vi høre om Tilbudet » Kveldstilbud og helgeavlastning på dagsenter, Hatlehaugen. Kristin Heggdal Grimstad og Ida Stene Tangstad. Maurtua Vekstgård.

Hvorfor navnet «Maurtua»? Jo de ønsker at dette skal være et myldrende miljø med mange ulik aktivitet, innovasjon og entreprenørskap.

De fikk også demensprisen i 2015 og fått presentere på Helsedirektoratets Helsekonferanse.

Det å bruke naturen alt etter årstid og ha ulike aktiviteter også fysiske er viktig. Tilbudet skal være individuelt tilrettelagt og fleksibelt. Der andre ser utfordringer ser en her løsninger sier Aina Tangen. De tar gjerne i mot besøk.

Tilbud:

  • Maurtua trivselstreff , hjemmeboende Inderøy er målgruppa. To ganger i uka.
  • PensjonistPensjonat. Fra 2015 over i ordinær drift. Overnatting en gang i måneden for inntil 4 personer.

Har laget film om tilbudet. Ligger på YouTube. Laget for Facebook .

Frivillige er en uvurderlig ressurs og tilskudd fra både nasjonalforeningen og extrastiftelsen. De har også samarbeid med barnehagen og turistforeningen . De har nå utviklet turpakke for medlemmer demensforeninger. Her blir det tur på den gyldne omvei.

Nytt prosjekt:

Maurtua gårdspensjonat. For yngre personer med demens. Innhold: kurs demens, om mat, trivselsaktivitet. Livskvalitet og mestring i fokus. Utvikle et personsentrert tilbud . Se målsetting bilde:

Prosjektet følges av forskning som skal se hva som fungerer og ikke og sikre dokumentasjon og dermed mulighet for spredning til andre. De legger opp til helgesamlinger en gang i kvartalet.

Hvorfor:

  • Ny gruppe
  • Få i hver kommune. Kommuner må samarbeide.
  • En ubuden gjest midt i livet.
  • Behov for bearbeiding av ulike følelser

Viktig å inkludere pårørende avlastning med god samvittighet.

Viktig å se hvem som passer sammen på helgesamlingene.

Videre forteller de to damene om viktige erfaringer. Viser her til deres pp presentasjon som vil bli lagt ut på Fylkesmannens nettside.

Maurtua har egen Facebook side.

Neste ut er Ålesund kommune med tilbudet dag og kveld og helg. Mona Kjøren presenterer tilbudet.

Dagtilbudet er 5 dager i uka. Kveldstilbud 2 dager( skal økes til 5)Overnatting er fra fredag kl 1500 til lørdag kl 1500 og det er for tiden tilbud om overnatting for 2 personer en gang i måneden.

Også her er er sammensetninger av personer viktig. Det at det er personalet henter på kveld oppleves som personlig. Liten gruppe på 8 personer.

Fylket har flere flotte tilbud. Råkhaugen dagsenter Molde kommune, blir presentert av Marit H. Angen.

Tilbudet har mange satellitter og eget sangkor, poesigruppe ( som også følges av forskning) . Målet er å få laget en bok. Tilbudet har også en malergruppe.

De har ved mange anledninger fått besøk av profilerte personer slik som politikere. En onsdag fikk de besøk av kronprins Håkon. I dekning av besøket i avisa ble tilbudet fremhevet som Molde sitt utstillingsvindu.

Neste innlegg er av forsker Elisabeth Wiken Telenius fra aldring og helse.

Tema er «Fysisk aktivitet og demens». Det er forsket mye på om fysisk aktivitet kan forebygge demens. Men dette er vanskelig å forske på. Vi går imidlertid ut i fra at trening har en positiv effekt.

Det som er sikkert er imidlertid at en kan trene seg til bedre gangfunksjon . Balanse osv selv om en har demens . Men det er vanskelig å se om fysisk aktivitet påvirker adferd. Studier viser en svak bedring og i alle fall ikke slik at fysisk aktivitet ikke er bra.

Det å være i bevegelse er et grunnleggende behov. En kan ikke la noen ta spesielt ansvar for pasientenes bevegelse for eksempel i sykehjem. Nasjonale retningslinjer om minst en halv time fysisk aktivitet må følges selv om en ikke har tilgang på fysioterapeut . De som har nedsatt førlighet skal i tillegg ha balansetrening og styrketrening.

Neste innslag var fra Inger Molvik , fra Aldring og helse.

Jammen kan de synge også, men da skal det sies at tema var ABC Musikkbasert miljøbehandling.

Opplæring blir gjort sammen med USHT i de ulike fylkene. Det er rart at ikke dette har et tilbud i Møre og Romsdal.

Musikk har en god virkning på både brukere pårørende og arbeidsmiljø.

Innslaget «Husker du meg» handler om en film som er laget og ble presentert av Ragnhild Nøst Bergheim. Dette er en film som rører på alle måter.

| Legg igjen en kommentar