Pilot-treff på Smøla 29. juni

USHT deltok på «Pilot-treff» på Smøla 29.juni. Kristiansund kommune og Smøla kommune er pilotkommuner for Helsedirektoratets satsinger på henholdsvis Trygghetsstandarder i sykehjem og Pasient- og brukersikker kommune.

Trygghetsstandarden er et felles rammeverktøy for sykehjem og kommuner hvor målet er å redusere uønsket variasjon i opplevd kvalitet for pasienter og pårørende. Innholdet i verktøyet som er under pilotering tom medio 2018 er ledelse, struktur og prosess, kunnskapsbasert praksis (med fokus på ernæring, aktiv og meningsfylt hverdag, omsorg ved livets slutt), innovasjon  pasientresultater.

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 har som mål å utvikle konseptet «pasient- og brukersikker kommune», som skal sikre systematisk og vedvarende arbeid med pasient- og brukersikkerhet på alle nivå i kommunal helse- og omsorgstjeneste, fra kommuneledelsen til de som jobber tett på pasienter og brukere hver dag. Sentrale faktorene for å lykkes med å skape varige strukturer for forbedring i en organisasjon er ledelsesforankring, åpenhetskultur, brukermedvirkning, organisatoriske strukturer, forbedringskompetanse og engasjement hos de ansatte. I pilotprosjektet jobbes det derfor på en helthetlig måte for å ivareta alle disse dimensjonene.

Et team fra Bergan sykehjem i Kristiansund (avdelingssykepleier Britt Helen Vikhals, avdelingssykepleier Heidi Mæle Lesund og fagansvarlig for sykehjem Bill Tomelthy) besøkte forbedringsteam ved Smøla Sykehjem (enhetsleder Inger Lise Lervik, avdelingsleder Synnøve J. Gulla og fagsykepleier Iselin). Under besøket var det en ivrig dialog og erfaringsdeling omkring forbedringsarbeidet som foregår i de to kommunene- og begge teamene fikk praktiske tips og råd fra hverandre om hva kan bidra til å lykkes med forbedringsarbeid i praksis. Svært verdifullt å reflektere sammen over dette, og alle ser behov for slike erfaringsutvesklinger satt i system. USHT vil bidra til å opprette en slik møtearena.

Teamet fra Kristiansund fikk videre omvisning på de tre avdelingene på Smøla sykehjem, og ble orientert om hvordan de ulike avdelingene jobber med å visualisere risiko og resultat av pågående forbedringsarbeid gjennom måletavler. Tavlemøte som metode er de senere årene utprøvd av flere helseforetak og kommuner som arbeider med pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker, og viser seg å være et nyttig verktøy for å arbeide mer systematisk med å følge opp innsatsområder/ skape en arena for forbedring i en travel, klinisk hverdag. Erfaringene fra Smøla er gode og viser tydelig hvor viktig det er  med lokale tilpasninger etter den enkelte avdelings behov.

Teamet fra Bergan delte bla. sine erfaringer om hvordan de har lykkes med innføring av VIPS- modellen, og hvorfor dette har vært en god modell for å implementere og opprettholde personsentrert omsorg i sykehjemsavdelingene på Bergan. Ukentlige fagmøter hvor en analyserer en konkret pasient- pleier situasjon er et sentralt tiltak i VIPS-modellen hvor pasientperspektivet er sentralt i planlegging og omsorg av dagen.

Mye godt arbeid foregår altså i kommune- og USHT ønsker å bidra med å legge til rette for samarbeid og kunnskaps- og erfaringsdeling mellom alle kommunene i fylket til å dele erfaringer om hva lykkes vi med og ikke. Vi må spille hverandre gode!

 

| Legg igjen en kommentar

Etikk, kvalitet og ledelse

 

KS inviterer til etisk refleksjon og faglig fordypning

 

Samarbeid om etisk kompetanseheving er en systematisk satsing på etikkarbeid i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Mange av dere kjenner arbeidet som har vært gjort i kommunene siden starten i 2007. Fra 2016 videreføres arbeidet som en satsing og knyttes enda tettere opp mot kvalitetsarbeid og fagutvikling i tjenestene.

 

Satsingen har som oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å arbeide for

  • at etisk refleksjon er en naturlig del av helse- og omsorgstjenestenes kontinuerlige forbedringsarbeid og faglige utviklingsarbeid.
  • å spre metoder og verktøy for etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid som er utviklet gjennom prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving.
  • å støtte kommunenes arbeid med å øke kompetansen i håndtering av etiske utfordringer.

 

Høsten 2017 arrangerer KS fire regionale konferanser med tittelen: «Etikk, kvalitet og ledelse». Disse er åpne for alle, og retter seg særlig mot ledere på alle nivåer.

Arrangementet er fra lunsj til lunsj, og vi har med fire spennende og inspirerende foredragsholdere: filosof Henrik Syse, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Anne Hafstad, psykiater Unni Kristiansen fra UnniK og professor Rudi Kirkhaug ved Universitetet i Tromsø.

 

Vi håper dere setter av tiden! Det kommer en invitasjon med program og påmelding når det praktiske rundt arrangementene er på plass.

 

  • Trondheim 18.-19. september
  • Tromsø 10.-11. oktober
  • Bergen 19.-20. oktober
  • Gardermoen 24.-25. oktober

 

Vi ønsker å få en status på etikkarbeidet som gjøres i vårt langstrakte land, og ber derfor om at dere tar dere tid til å fylle ut en kort og enkel Questback.

 

https://response.questback.com/ks/n4gneedhr0

 

Maillisten vår er under bearbeiding. Tips oss gjerne om ressurspersoner som jobber med etikk i kommunehelsetjenesten. Om du ikke lenger ønsker å få mail fra oss, så gi oss beskjed.

 

På vegne av satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving

 

 

Christine Haga Sørlie

 

Koordinator for satsningen «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i KS.

Mail: chs@ks.no

Mobilnr: 97112876

 

 

 

 

| Legg igjen en kommentar

Kjekt besøk i Ålesund

Besøk fra USHT Nord Trøndelag 
I dag hadde vi gleden av å få besøk av relativt nyansatte leder i USHT Nord Trøndelag Bjørn Magne Lyngdal. Han ønsket å få med seg noen erfaringer som vi i USHT har gjort oss som Utviklingssenter. Bjørn Magne fikk ved siden av en gjennomgang av av ulike aktiviteter i USHT her i fylket også møte leder i ALV Møre og Romsdal Tone Kirkhorn og medarbeider Bjarne Pareliussen. 

Vi besøkte Prosjektkontoret i postbygget og fikk møte Sven Andre Alvestad som fortalte om erfaringer fra bruk av ulik teknologi knyttet til barn med ulike behov. 

Vi rakk også et besøk i simuleringssenteret ved NTNU og fikk presentasjon av Ronald Båtnes og Helen Berg som har delt stilling mellom USHT og NTNU og har prioritert utvikling av blant annet modell for simulering ute i kommuner og helseforetak 

Bilde over: fra vestre Bjørn Magne Lyngdal , Sven Andre Alvestad og Bjarne Pareliussen 

Fra venstre: Bjørn Magne Lyngdal og Ronald Båtnes

| Legg igjen en kommentar

Nytt veikart for tjenesteinnovasjon under utarbeiding i regi av Helsedirektoratet 

USHT Møre og Romsdal gir sammen med sentrale aktører innspill i prosess knyttet til utarbeidingen. 

Veikartet har behov for noen korrigeringer. Grunnen til at ikke det eksisterende veikartet bare blir justert men blir utviklet på nytt er at KS og Helsedirektoratet ikke har blitt enige om videre utviklingsforløp. 

For Helsedirektoratet er det viktig å skape et operasjonelt, enkelt, nyttig og universelt verktøy som både kommuner og spesialisthelsetjenest kan benytte samt at det kan nyttes mellom tjenestenivåene. 

Erfaringer, faseinndelinger og tankesett vil likevel være viktig å ta med seg i det videre arbeidet dier Helsedirektoratet. 

29 og 30 mai 2017 ble ulike instanser inviterte til samling på Gardermoen for å gi innspill til arbeidet. USHT Møre og Romsdal var representert ved Cecilie Campbell som har en unik erfaring og kompetanse knyttet til tjenesteinnovasjon gjennom blandet annet prosjektet » Jeg kan». 


Foto :  Cecilie Campbell USHT Møre og Romsdal. På bildet ser vi fra venstre Anne Karine Dikle, Sunnås sykehus, Dagne Vaa, Makeing Wales og Kristin Skigeng, Helsedirektoratet. 

| Legg igjen en kommentar

Dialogmøte anskaffelse i rådhuset i Ålesund 

Arbeidsgruppe anskaffelse velferdsteknologi inviterer til dialogmøte.

Jonny Indrevåg startet dagen og ønsket alle kommunerepresentanter velkommen. 


Videre presenterte Tor Steffensen fra direktoratet for e- helse nasjonale anbefalinger.


Anbefalinger respondenter 

En anbefaling er at 95% av responser skal gis innen 60minutter, men dette er PR tiden kun anbefaling og ikke etnasjonalt krav. Alle kommuner må sette sine mål ut i fra forsvarlighetskravet. 

Responssenter/tjeneste bør ha bemanning 2+2+2, altså døgnkontinuerlig Og der minst en person har utdanning på bachelornivå, men kommunene kan bestemme hvor disse personene skal stasjoneres enten i et callsenter eller for eksempel ute i hjemmetjenesten. 

Det arbeides med å få til en nasjonal modell  som kan beskrives slik:

 

Og der informasjonsknutepunktet vil være særdeles viktig. 

Videre presenterte Kjetil Løyning Agderregionens imponerende samarbeid med blandet annet velferdsteknologi, der 30 kommuner deltar. 


Atle Betten  fra Kom-ut informerte om satsingen rundt responssenter i Kristiansund. 


Etter presentasjonene fikk alle kommunene speeddate med personene som hadde innlegg og med innkjøpsavelingen i Ålesund. 

| Legg igjen en kommentar

15th World Congress of the European Association for Palliative Care.

USHT Møre og Romsdal deltar på internasjonal palliasjonskonferanse i Madrid 18.- 20. Mai. Konferansen samler omlag 3000 forskere og engasjerte klinikere i fagområdet. Tema for årets konferanse er Progressing Palliative Care. Nyere forskning og eksempler på beste- praksis deles for å gi oss et bilde av dagens situasjon, hvilke utfordringer vi står ovenfor, hvilke muligheter og hvor går veien videre. Tidligere integrering av palliative intervensjoner og fokus på andre diagnosegrupper enn kreftpasienter er i fokus. Spesielt ser man en økende interesse for palliasjon til eldre, multisyke sykehjemspasienter og de spesielle utfordringer som palliasjon til demente pasienter utgjør.

Et utvalg av presentasjoner fra dag 1

PACE-studien har bl.a. sett på prevalensen av bruk av palliative medikamenter (morfin, haldol, midazolam etc.) til pasienter på sykehjem de siste 3 levedager, og forskjeller mellom 6 europeiske land samt kjennetegn hos pasientgruppene. Resultater oppsummeres i bildet under:

Resultatene viser til store forskjeller mellom landene Polen, Italia, Finland, Storbritannia, Belgia og Nederland. I tillegg ser man at pasienter med kreftdiagnose i større grad får disse medikamentene i livets siste fase enn ikke- kreftpasienter. Studien konkluderer med at det er et stort behov for guidelines for palliativ behandling til non-cancer pasienter.

Fra Claudia Bauseweins plenumsforedrag Beyond cancer; challenges and opportunities for Early Palliative Care Engagement. Det estimeres en økning på 25% av antall dødsfall frem mot 2040, og 66 % av de med palliative behov vil være ikke- kreftpasienter. Dette er en pasientgruppe som i dag har mindre tilgang til palliative tjenester og palliativ spesialkompetanse. Behovet for å øke kompetanse og tilpasse tjenestetilbudet i primærhelsetjenesten er dermed svært stort.
Dag 2


Posterpresentasjon ved Lillian Karlsen (USHT Møre og Romsdal), Bente Winsjansen (kreftkoordinator Eide/ Fræna) og Bardo Driller (lege, palliativt team, Helse Møre og Romsdal). Presentasjon av funn fra en befolkningsundersøkelse i 9 kommuner vedrørende preferanser for medbestemmelse og informasjonsbehov ved alvorlig sykdom og begrenset levetid. Undersøkelsen viser bla. at 88 % av respondentene (n= 355) var positive til å delta på forberedende samtaler og 90 % ønsket å få nedtegnet sine preferanser og ønsker/ behov i en Palliativ plan. Studien underbygger i så måte betydningen av arbeidet med å utvikle en standard for en slik  plan som pågår nå i Møre og Romsdal. Følg linken for mer informasjon om Palliativ plan i Møre og Romsdal: https://helse-mr.no/fag-og-forsking/samhandling

Eli Bjordal presenterer funn fra sin masteroppgave hvor hun undersøkte erfaringene som pårørende til ALS- pasienter med hjemmebehandling opplevde. Hun gjennomførte 9 dybdeintervju med etterlatte i perioden 2014- 2016. Studien viser at pårørende opplever det som en svært stor byrde å være pårørende til en hjemmeboende ALS- pasient. Ved transkribering  og analyse av intervjuene blir 7 områder avdekket som svært belastende for pårørende: sykdommen er svært krevende å forholde seg til, det oppleves svært spesielt å ikke lenger forstå sin egen partner, ens eget liv ble satt på vent, angst for at pasienten skulle bli kvalt, å tenke på pasienten før en selv i hele pasientforløpet, å kjempe mot systemet, det opplevdes som en stor sorg hver gang funksjonsnivået ble svekket.

Posteret er utarbeidet i samarbeid med Bardo Driller fra Forskingsgruppen for alvorlig syke og døende ved Høgskolen i Molde. Funn oppsummert i bildet under. Vi gratulerer Eli og co med å bli kåret til 1 av 3 beste postere i sin kategori Family and Caregivers ( 62 postere i denne kategorien). Fantastisk bra!!

| Legg igjen en kommentar

Seminar om sosiale roboter

I dag hadde USHT sammen med NTNU invitert alle «nær kommuner» til NTNU til et miniseminar der Roboten Pepper ble presentert. Målet med seminaret var å få til samarbeid med kommunene for å søke midler til å utvikle Pepper slik at den kan bli nyttig også for kommunene. Tilstede på seminaret var representanter fra Giske, Skodje og Haram i tillegg til var virksomhetsleder for IKT Sunnmøre, tilstede og representant fra ALV-Møre og Romsdal.Det var studenter fra Institutt for realfag og IKT som demonstrerte Pepper for de fremmøtte, og forskere fra instituttet la frem mer overordnet hva som er mulighetene med en slik robot og hva man ønsker å forske og utvikle videre for Norske forhold.

USHT ser at der er mange spennende muligheter for både ansatte og brukere i helse- og omsorgstjenesten der man kan dra nytte av Pepper, og vil ha en aktiv rolle sammen med aktuell forskningskommune(r).

De fremmøtte fra kommunene var også begeistret (og en smule betatt) av Pepper og var positive til å være med på dette videre.  

Nå blir det spennende å se hvilke kommune(r) som blir med å skrive søknad på forskningsmidler, og om man får søknaden godkjent. USHT gleder seg til det videre arbeidet!

Studentene fra instituttene realfag og IKT demonstrer hvordan Roboten fungerer.


Gunnhild( Giske kommune) tar selfie med Pepper

| Legg igjen en kommentar